leses her - Fritid For Alle

jevnlig opphold i disse synlige rusmiljøene bare utgjør en liten andel
rusmisbrukerne i byen. Det er derfor tvilsomt om det er grunnlag for å
hevde, slik Berg og Audestad (2006) gjør, at ”….rusmiddelbrukere
med etnisk minoritetsbakgrunn bruker tiltaksapparatet for
rusmiddelbrukere i mindre grad enn etnisk norske gjør” (s 33).
Men selv om det er grunn til å stille spørsmålstegn ved dokumentasjon
for slikt underforbruk er det grunn til å vie oppmerksomhet til de
særegne forhold som synes å prege minoritetsgruppenes møte med
behandlingsapparatet. Berg og Audestad (2006) peker på at terskelen
for minoritetsgruppene er høyere for å etterspørre behandlingsapparatets
tjenester. For det første er flertallet som nevnt første
generasjons innvandrere helt uten erfaring fra et tilsvarende tilbud fra
sitt opprinnelsesland. Mange snakker svært dårlig norsk. Disse to
forholdene medfører at de derfor mangler mye av den kompetanse
som skal til for å etterspørre tjenestene. For det andre er rus et
tabuisert og skambelagt tema for dem selv og deres nærstående.
Mange vil derfor søke å holde problemet skjult for seg selv og andre.
At rus er skambelagt kommer tydelig fram gjennom de intervjuer Berg
og Audestad gjør med rusbrukere med minoritetsbakgrunn, med deres
pårørende, samt med ansatte med erfaring fra behandling av rusmisbrukere
med minoritetsbakgrunn. En konsekvens av dette er at de ikke
er villige til å bruke tolk, selv når norsk-kunnskapene er så små at
kommunikasjon med terapeut blir vanskeliggjort. Tolk vil være
rekruttert fra samme etniske gruppe og tilhører ofte det samme, tette
miljø. De vil ikke snakke om det skambelagte i nærvær av en
representant for sin egen gruppe, bl. a. fordi de ikke stoler på at tolken
har (eller overholder) taushetsplikt.
Disse forholdene kan, som Berg og Audestad peker på, medføre at
tersklene for å søke hjelp blir svært høye. I tillegg medfører det
forhold at rus er så vidt tabuisert at behandlingsapparatet må utvis stor
grad av diskresjon, og dessuten at enkelte mulige behandlingsformer
ikke kan nyttes. Det er for eksempel lite trolig at de nettverksbyggende
tilnærmingene som ble benyttet i Brobyggerprosjektet (se
ovenfor) kan tas i bruk i arbeid med behandling og ettervern av
rusmisbrukere med minoritetsbakgrunn.
7.6.1 Ungdom
Det er nødvendig å understreke at Berg og Audestads (2006)
undersøkelse tar utgangspunkt i personer som er innskrevet i en eller
annen form for behandling av identifisert rusproblem. Det handler om
behandlingsinstitusjoner for voksne (over 18 år). Gjennomsnitts-
NIBR-rapport: 2007:10
253