leses her - Fritid For Alle

konkluderer med at inntrykket er at hvilke tiltak som iverksettes
overskygges av om barnet eller foreldrene føler seg sett, forstått og
respektert (Gjerustad, Grønningsæter et al. 2006).
Bruk av linkarbeidere er en relativt ny type arbeidsform i møtet
mellom innvandrere og det norske samfunnet. Linkarbeid er en form
for sammenbindende, kontaktskapende eller brobyggende arbeid.
Noen forfattere legger vekt på linkarbeidernes oppgave knyttet til å
involvere seg i lokale minoritetsmiljøer for å finne ut hvem som
trenger hjelp i møte med ”systemet”. De nyter gjerne stor tillit i de
aktuelle miljøene og får ofte en rolle som konfliktløsere eller
forhandlere mellom behandlere og brukere.
Andre betegnelser på denne type arbeid er naturlige hjelpere, minoritetsrådgivere,
kulturfortolkere, kulturtolker, linkarbeidere, helsekommunikatører.
Dette er arbeidsformer som særlig blir brukt i møtet
mellom innvandrere og helsetjenestene, men de benyttes også i andre
deler av hjelpeapparatet (se også kapittel 5 om tolking). Noen forfattere
bruker begrepet ”naturlige hjelpere” om ressurspersoner i lokalmiljøet
som vurderes å ha spesielle hjelpeferdigheter (Aambø 2005),
mens linkarbeidere er personer ansatt av det offentlige. Begrepene
benyttes imidlertid litt ulikt av ulike forfattere, og det legges ofte inn
forskjellige forutsetninger om utdanningsbakgrunn, kompetanse og
rekruttering. Denne type personell står gjerne under veiledning av
fagfolk, men dette varierer også i forhold til de funksjonene som skal
ivaretas. Erfaringer med linkarbeidere er gjort i ulike europeiske land,
og den danske Sundhedsstyrelsen har latt lage en oversikt (Jakobsen,
Thomsen et al. 2006). Også Nasjonal kompetanseenhet for
minoritetshelses (NAKMI) har systematisert erfaringene med
linkarbeid.
Hjemmekonsulent og linkarbeider er ulike stillingskategorier, men de
har overlappende funksjoner. Mens linkarbeiderne gjerne brukes i
kontakten mellom minoritetsfamilier (eller enkeltpersoner) og det
offentlige tjenesteapparatet, arbeider hjemmekonsulenten i større grad
internt i det enkelte hjem.
Vi har valgt å plassere behandlingen av linkarbeidere under overskriften
”Tiltak rettet mot hele familien”, selv om slike tiltak også kan
brukes for å lette enkeltpersoners kontakt med hjelpeapparatet.
Innenfor helsesektoren ser vi eksempler på slik bruk av linkarbeidere.
I barnevernsammenheng vil det imidlertid som oftest være mest
aktuelt med tiltak som bygger bro mellom minoritetsfamiliene og
majoritetssamfunnet.
NIBR-rapport: 2007:10
143