leses her - Fritid For Alle

lovfestet. I enkelte minoritetsgrupper er oppfatningen at kvinnen er
underordnet mannen, og at mannen er familiens overhode med rett til
å bestemme over ektefelle og barn. Retten til fritt valg av ektefelle, og
at individet selv skal fatte dette valget er lovfestet i Norge. I enkelte
minoritetsgrupper er oppfatningen at det er et anliggende for familien
å inngå avtale om ekteskap på vegne av barnet.
Det samme kan nok sies om kjønnslemlestelse av jenter. I majoritetskulturen
regnes dette som overgrep. I noen minoritetsgrupper er dette
ikke bare tillatt, men også ansett som et foreskrevet handlingssett.
Selv om familievold, tvangsgifte og kjønnslemlestelse sees på som
illegalt i vårt samfunn, er det viktig å forstå den sosiale og kulturelle
konteksten slike handlinger inngår i for å kunne oppnå endringer i
atferdsmønster. Slike handlinger kan ikke godtas, og det kan ikke
godtas at det på grunnlag av kulturelle eller religiøse forstillinger
oppstår ulikhet i terskler for intervensjon i slike forhold (Almeida and
Dolan-Delvecchio 1999).
Det å intervenere i familievold, tvangsgifte og kjønnslemlestelse
innebærer en form for ”invasjon” av privatsfæren der aktørene på
mange måter lever i et skjebnefellesskap. Det handler om intervensjon
i konfliktfylte og tabubelagte saksforhold. Sikkerhet er et nøkkelord i
slik intervensjon. Utfordringen er dels at man må intervenere for å
skape sikkerhet. Men utfordringen er også at intervensjonen i seg selv
kan skape sikkerhetsproblemer. Varslerne – den eller de som har
meldt fra, enten dette er offer for de utførte eller påtenkte handlingene,
eller det dreier seg om utenforstående vitner, kan utsettes for hevn for
å ha avslørt forholdet. Offeret kan utsettes for nye overgrep, tvinges til
taushet, eller sendes bort for å komme unna rekkevidden til
intervenerende myndighet. Også de tjenestemenn som forestår
intervensjon kan utsettes for trusler eller vold fra overgriper.
8.2.3 Bistand til voldsutsatte barn
Norge.
I Norge ble plan for bedre hjelp til barn som er vitne til, eller utsatt for
vold utarbeidet av Senter for Krisepsykologi (SFK) og Alternativ til
Vold (ATV) i 2004.
Sentrale elementer i denne planen er å ruste opp kompetansen ved
utvalgte familiekontor, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri,
helsestasjoner samt krisesentre. Kompetanseutvikling skal skje ved
undervisning (seminarer), veiledning og veiledningsmateriell for
NIBR-rapport: 2007:10
269