leses her - Fritid For Alle

14
majoritetsbefolkningen. Dette ble stående også etter at man hadde
kontrollert for ulikheter i bakgrunnskjennetegn (innbefattet grad av
kriminell belastning), ulikheter i de intervensjonsformer som var
benyttet, samt ulikheter i implementering av intervensjon.
Det at de undersøkte programmene og tiltakene tilhører kognitiv
atferdsterapi (i amerikansk språkdrakt cognitive behavioral therapy,
gjerne forkortet CBT) kan forklare noe av resultatet. Disse metodene –
som for eksempel multisystemisk terapi (MST), funksjonell familieterapi
(FFT), parent management training (PMT) og aggression
replacement training (ART) – er interaktive intervensjonsformer.
Gjennom lang trening vil den profesjonelle terapeut ha innarbeidet
ferdigheter som vil fremme kommunikasjon hvor kulturforskjeller
ellers ville kunne være til hinder. Intervensjonsformene er egnet til å
håndtere det direkte møtet mellom behandler og klient.
Barn og unge eksponert for vold, tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse
Kjønnslemlestelse og ekteskapsinngåelse under tvang er nye former
for voldsbruk i vårt land. Det finnes ulike tiltak for å hindre at barn
blir eksponert for vold samt tiltak for å hjelpe voldsofre.
Det skrives mye om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men temaet
er dominert av medisinske problemstillinger. I de nasjonale og internasjonale
litteratursøkene som er foretatt, har vi bare funnet ett arbeid
som evaluerer tiltak mot kjønnslemlestelse, nemlig det norske
prosjektet Omsorg og Kunnskap mot kvinnelig omskjæring. Prosjektet
ser ut til å fungere etter hensikten, men barnevernet er lite involvert,
noe som kan ha sammenheng med at det ikke er kommet noen
bekymringsmeldinger om kjønnslemlestelse. En annen årsak som
anføres, er at det trengs stor grad av spesialisering for å begynne å
arbeide med kjønnslemlestelse, noe det sjelden er rom for i barnevernshverdagen.
Heller ikke når det gjelder det vanskelig definerbare begrepet tvangsekteskap,
er det gjort studier av virkninger av ulike tiltak. Dermed kan
vi konkludere med at arbeidet for å hindre og å forebygge tvangsgiftemål
og kjønnslemlestelse ikke bygger på evidensbasert kunnskap
om virkninger av ulike former for tiltak. De litteratursøkene vi har
foretatt, har ikke sporet et eneste eksempel på effektevaluering av
iverksatte tiltak og mottiltak. Intervensjonsmåter i de eksemplene på
prosesspreget evaluering vi har kommet over beskriver dessuten tiltak
i svært generelle vendinger. Framgangsmåtene er ofte så vagt
beskrevet at det er vanskelig å få øye på det trinnvise i arbeidet, og
dermed metoden. I forskningslitteraturen finner vi heller ikke
NIBR-rapport: 2007:10