leses her - Fritid For Alle

Ethnic and racial categorisaton can facilitate the
assumption that outcomes are a result of the innate nature
of that ethnicity or racialised grouping rather than the
result of underlying factors experienced by many in that
group or of the particular circumstances of, and particular
treatment accorded to, that specific research cohort
(Goldstein 2002).
Det å legge stor vekt på kultursensitivitet og kulturkompetanse, kan ha
noen utilsiktede konsekvenser. Så tidlig som i 1953 pekte den franske
psykiateren Georges Devereux (i Journal of American Psychoanalytical
Association nr 1) på farene ved å tilskrive trekk ved et
individ forhold ved en kultur. Han kalte dette ”kulturalistisk pseudoinnsikt”
(Dwivedi 1996).
En av de utilsiktede konsekvensene av etnisk kulturfokus, er at det kan
være villedende. Det gjelder i tilfeller der ”den etniske forklaringsmodellen”
går forut for barnet, med andre ord der etnisitet
tingliggjøres (Bundgaard and Gulløv 2005). I studien sin peker
Bundgaard og Gulløv (2005:38) på at barnehagepersonell tolker
atferden til barn fra Midt-Østen annerledes enn hva de gjør med andre
barn. De arabiske barnas handlinger forklares gjennom generelle
kulturelle eller sosiale kategorier (som f eks kulturelt betinget mangel
på kommunikasjon om følelser) mens andre barns atferds ses i lys av
familiespesifikke forhold (skilsmisse, arbeidsløshet, fødsel, dødsfall,
sykdom, slutt på ferie).
En praktisk og operativ definisjon av kulturkompetanse skriver seg fra
den flerkulturelle byen München. Byens myndigheter legger vekt på at
det sosiale arbeidet skal være kulturkompetent. Ansettelsespolitikken
og utviklingen av retningslinjer avspeiler dette. Alt på midten av
1990-tallet ble det lagt opp til å utvikle ”Fremdheitskompetenz”
(fremmedhetskompetanse) i det kommunale ungdomsarbeidet.
”Fremdheitskompetenz” betyr ”å legge merke til og å tåle forskjeller
og ikke å forsøke å minske dem”, i følge de kommunale retningslinjene
(Handschuck 1997). Dette synet på kulturforskjeller som noe
som finnes og som ”ikke bør endres” er karakteristisk for den tyskspråklige
verden og har dype røtter.
Jacqueline Costa-Lascoux, på sin side, viser hvordan ideen om
kulturforskjeller har ført til en etnifisering av sosiale problemer. Det
som er ment som respekt for særegenheten til de andre (i dette tilfellet
innvandrerne) fører tvert om til uniformering. Det etniske fokuset gjør
at innvandrerne blir ”stengt inne i forenklende og tvungen
NIBR-rapport: 2007:10
67