leses her - Fritid For Alle

gjort noen ekstern evaluering utover registrering av kundenes
tilfredshet ved at de forblir.
Den etnopsykiatriske tilnærmingen er en konkretisering av den
kultursensitive intensjonen (Vontress and Epp 2000; Moro 2002;
Moro 2003; Baubet 2005). I Frankrike er grepene fra etno-psykiatrien
overført til det flerkulturelle barnevernet av Marie Rose Moro i en
modifisert form. Hun samarbeider med tradisjonell psykiatri (Fassin
and Rechtman 2005). Her brukes den etno-psykiatriske innfallsvinkelen
som flerfaglig (ikke tverrfaglig) ”antropologi for å forstå og
modifisere oss, psykoanalyse for å behandle” (Moro 2002). Den etnopsykiatriske
tilnærmingsmåten danner grunnlaget for det flerkulturelle
barnevernet i form av en mental helsetjeneste Moro driver sammen
med kolleger ved Avincennes-klinikken i en av Paris-forstedene, der
innvandrerandelen er høy. Metoden tar utgangspunkt i ”psykisk
universalitet” (”l’unité fondamentale du psychisme humain”). Alle
mennesker har dermed samme status etisk så vel som vitenskapelig.
Det samme gjelder det de skaper kulturelt og psykisk, levesett og
tankemåter.
Videre baserer metoden seg på det Moro kaller ”décentrage”,
desentrering, det vil si evne til å gå ut av sin egen referanseramme og
sette seg inn i samtalepartnerens egen kulturelle og psykologiske
logikk (Moro 2002:35). Behandleren må akseptere, være nysgjerrig på
og gjøre bruk av samtalepartneres viten. En åpenhet for å multiplisere
referansene i fortolkningen av et forhold – altså décentrage – danner
grunnlaget for at behandler og pasient kan ”sam-konstruere” en
forståelse.
Etno-psykiatrisk barnevern er basert på det metodologiske grepet
Devereux kalte komplementarisme, som i bunn og grunn betyr at man
skal være åpen for enhver teori og metode. Komplementarismen
koordinerer ”valable” teorier og metoder. I Moros ”teknikk” betyr
komplementarisme å tolke hvert case på minst to måter (et krav som
bidrar til décentrage). Metoden er bevisst eklektisk. Man undersøker
hvilke årsaksforklaringer til sykdommen/problemene som er i bruk
blant de involverte og blant behandlerne, og velger deretter ut
konsepter, metoder og strategier.
For etno-psykiatrisk orienterte behandlere av ikke-vestlige innvandrerbarn
(og andre) er det nødvendig å ”dekode” de psykiatriske symptomene.
Dekodingen skjer, sier Moro, gjennom en analyse i tre nivåer:
• Måtene å se på og betrakte verden (l’être)
• Tilskrivelsen av mening til symptomene (le sens)
NIBR-rapport: 2007:10
75