leses her - Fritid For Alle

156
andre studier som tyder på at programmet er vellykket blant afro- og
latinamerikanere i USA.
Denne studien har en grundig innledning, der det vises til undersøkelser
som argumenterer for, og gir belegg for, bruk av allmenne
tiltak og metoder på alle grupper, uansett etnisitet. Riktignok er det
mangel på studier av foreldreopplæringsprogrammer, der virkningen
på kaukasoide og andre etniske grupper sammenlignes, men studier av
andre deler av forebyggingslitteraturen kan kaste lys over spørsmålet.
Programmer som tar sikte på å forebygge rusmisbruk, viser seg å ha
noenlunde lik effekt på alle etniske grupper. Men selv om selve
programmene fungerer likt på tvers av etnisitet, viser andre studier at
rekrutteringen til programmene slår ulikt an hos foreldre av ulik
etnisitet.
Reid et al undersøker effekten av IYPP på kaukasoide (370), afroamerikanske
(120), asiatiske(73) og latinamerikanske (71) familier i
USA. Alle ble plukket ut via 23 Head Start-sentre. De undersøkte
familiene tilhørte enten eksperimentgruppa (som fikk åtte til tolv
ukers opplæring bestående av to timer gruppeundervisning i uka) eller
kontrollgruppa (som mottok det vanlige Head Start-programmet uten
foreldregruppeundervisning). Alle ble besøkt hjemme der foreldrebarninteraksjonen
ble observert av opplært personell. Undersøkelsen
baserte seg videre på hva foreldrene fortalte (i skjemaform) om oppdragelsesmetoder
og barnas atferd, som ble avgitt tidlig i head Startperioden
(baseline) og seint (etter intervensjonen). Etter ett år ble
familiene undersøkt på ny.
Studien er gjennomført på en transparent måte. Alle trinn er grundig
gjort rede for, og problematiske punkter er drøftet. Kriteriet for å
kunne si at intervensjonen førte til forbedring i mor-barnforholdet er
30 prosent reduksjon i ”critical behavior” etter intervensjonen
sammenlignet med baseline. Bare mødre i høyrisikogruppen (dvs
mødre med mer enn ti eksempler på kritisk atferd i løpet av en
halvtime) ble inkludert. 30 prosents reduksjon var også kriteriet for
forbedring av barnets atferd, og bare høyrisikobarn ble tatt med.
Høyrisikobarn ble definert som barn med ni eller flere tilfeller av
avvikende atferd i løpet av en halvtime.
Funn: Forfatterne konkluderer med at IYPP virker. 62 prosent av
høyrisikomødrene som deltok i programmet reduserte kritisk atferd
med minst 30 prosent mot 42 prosent av mødrene i kontrollgruppa.
Tilsvarende tall for høyrisikobarna var 67 prosent for de som hadde
foreldre som var med på IYPP og 52 prosent i kontrollgruppa, som
hadde foreldre som deltok i vanlig Head Start. Ett år seinere hadde 52
NIBR-rapport: 2007:10