leses her - Fritid For Alle

Vigdis Stordahl skjelner på lignende vis mellom kulturkompetanse,
som ”det kunnskaps-, handlings- og vurderingsgrunnlag vi utstyres
med gjennom å vokse opp i en bestemt kultur” på den en siden og
kulturforståelse som evnen til å jobbe analytisk med mellommenneskelige
problemer i flerkulturelle og énkulturelle kontekster
(Stordahl 1998).
Når man utvikler flerkulturell kompetanse hos behandlere vil begrepene
emisk og etisk være nyttige. En innsikt de to begrepene kan gi, er
at det ikke holder selv å tilhøre en etnisk gruppe for å jobbe med den.
Man må kunne analysere gruppa også. Dette er en innsikt som har
relevans for diskusjonen om etnisk matching av barnevernsarbeider og
familie. Diskusjonen presenteres et annet sted i kunnskapsoversikten.
2.5.4 Forventninger til fagperson
Fra litteraturen om fleretniske metoder innen medisin og psykiske
helsetjenester kjenner vi til at innvandrere ofte har andre forventninger
til hvordan fagpersonen skal arbeide, opptre og kommunisere. Mange
innvandrere fra ikke-vestlige land forventer gjerne at fagpersonen skal
se på fysiske forhold ved hjelp av ulike apparater og å forordne
medisiner. Dette regnes som vitenskapelig. Det forventes likeledes at
det er fagpersonen som skal si de relevante tingene, ikke at pasientens
subjektive beskrivelser og oppfatninger skal spille noen rolle. Mange
er ukjent med psykiske temaer overhodet. Kinzie (2001:265) peker på
hvordan innvandrerpasienter gjerne venter at behandleren er aktiv, tar
ledelsen, og ganske enkelt reduserer symptomene.
DiNicola (1998: 384ff.) viser også til denne forventningen. Han legger
opp til at ikke bare intra-psykiske, individuelle forhold skal belyses,
men også den sosiale sammenhengen klienten befinner seg i og de
mellommenneskelige forbindelsene vedkommende inngår i. Dette kan
bidra til å få fram ulike erfaringer og derigjennom klientenes forklaringsmodeller.
Framgangsmåten virker uvant på mange innvandrere,
som forventer å få – ikke gi – svar når de snakker med en behandler. (I
kapittel 6.5.2 presenteres en lignende metode, ”løsningsorienterte
samtaler”)
2.5.5 Møtet mellom de ikke-vestlige
innvandrerfamiliene og barnevernet
Folk som arbeider i barnevernet trenger å kunne analysere komplekse
forhold. De må ha god situasjonsforståelse for å kunne treffe de riktige
avgjørelsene. De må finne ut hvordan ulike faktorer og forhold i
NIBR-rapport: 2007:10
59