leses her - Fritid For Alle

6.4.4 Oppsummering og drøfting: tiltak som
innebærer plassering utenfor hjemmet
Fosterhjem – få studier, usikre virkninger
Diskusjonene knyttet til fosterhjem, både i fagmiljøene og i sektoren,
dreier seg blant annet om fosterhjem bør matche barna etnisk sett,
eller om minoritetsbarn kan plasseres i majoritetshjem. Kan minoritetsbarn
plasseres hos slektninger, og hvilke fordeler og ulemper
eksisterer ved plassering i ulike typer hjem? Hva kan evt. gjøres for å
sette fosterhjemmene bedre i stand til å ivareta minoritetsbarna?
Faglitteraturen gir i liten grad sikre svar på disse spørsmålene. Det er
gjennomført svært få – om noen – gode studier av hvordan fosterhjemsplassering
påvirker etniske minoritetsbarns utvikling. Vi kan
derfor ikke konkludere om effektene av slik plassering. Mye av
litteraturen som behandler dette temaet er bygget på egen og andres
erfaringer snarere enn på metodisk godt gjennomførte studier.
De fleste forfatterne som skriver om fosterhjemsplassering for barn
med minoritetsbakgrunn har – implisitt – samme utgangspunkt: barn
av etniske minoriteter som plasseres i fosterhjem bør i likhet med
andre barn oppleve en viss kontinuitet i livet. Kontinuitet vil gjerne
bety at barnet kan opprettholde kontakt med egen kultur og at det tas
hensyn til barnets språk. Som oftest er det også ønskelig at barnet kan
ha kontakt med, eventuelt også tilbakeføres til, egen familie. En
undersøkelse fra Danmark viser at barnevernet i liten grad legger til
rette for at barn fra etniske minoriteter skal oppleve kulturell
kontinuitet ved plassering i fosterhjem.
Det blir av og til hevdet i litteraturen at slik kontinuitet sikres best
gjennom ”etnisk matching”, dvs. plassering i fosterhjem med samme
etniske bakgrunn. Eventuelt bør det tilstrebes at fosterfamilien har
minst ett medlem med samme etniske bakgrunn som barnet, eller i det
minste med minoritetserfaring. Det foreligger imidlertid ingen studier
som følger fosterhjemsbarn over tid, og som kan vise at barn som
plasseres i ”etnisk matchede” hjem utvikler seg bedre enn barn som
plasseres i majoritetsetniske hjem.
Det synes å være ganske stor enighet i litteraturen om at plassering i
fosterhjem med minoritetsbakgrunn ikke må gå ut over kvaliteten på
hjemmet. Det er viktig at fosterfamilier kjenner det norske hjelpeapparatet,
og har god forståelse for barnevernets tankegang. Noen
forfattere er bekymret for at tilgangen på fosterhjem fra minoritetsgrupper
er svært begrenset. Fosterfamilie og barn skal matches også
NIBR-rapport: 2007:10
195