leses her - Fritid For Alle

220
effekter av tiltak. I materialet fra Norge er det imidlertid noen forhold
som gjør at vi vil være forsiktige med å trekke klare slutninger på
basis av det erfaringsbaserte materialet.
For det første er det som fremstår som erfaringsbasert i en del tilfeller
fremsatt som udokumenterte påstander, uten referanse til eller spesifisering
av hvilket empirisk materiale det bygger på. Det er et fåtall
forskere som skriver – ofte om det samme – flere ganger, uten at det
gjøres klart om det er andre eller nye observasjoner som ligger til
grunn. Dette ser ut til å ha resultert i at det er etablert enkelte ”evige
sannheter” som går igjen i svært mange forfatteres skriftlige arbeider.
I noen tilfeller gis det ikke referanser, mens andre refererer til de
samme forfatterne, som ofte ikke baserer sine konklusjoner på noen
vitenskapelig undersøkelse. Det ser med andre ord ut til å eksistere et
fåtall toneangivende arbeider som mange av forfatterne tar utgangspunkt
i, men uten at de stiller spørsmål ved gehalten i disse ”sannhetene”.
For det andre er det et ganske lite antall miljøer som har arbeidet mer
vitenskapelig med de problemstillingene vi her ser på. Arbeidet er ofte
gjort innenfor paraplyen av større prosjekter. Inntrykket er at flere av
forfatterne baserer sine rapporter på det samme empiriske (case-)
materialet, uten at dette er tilstrekkelig redegjort for. Det er derfor
vanskelig å få noe sikkert bilde av om like konklusjoner fra ulike
forfattere springer ut fra uavhengige observasjoner, eller om forfatterne
analyserer (delvis) det samme materialet.
Mange av bøkene tar sikte på å lære de som arbeider i sektoren opp til
å ha kompetanse i og bevissthet for hva kulturelle særtrekk kan bety.
Kanskje kan dette speile praktikernes vurdering av hva som er nyttig
kunnskap for dem i arbeidet. Er dette et uttrykk for at det beste
”tiltaket” i barnevernet rett og slett er medarbeidernes innstilling/
holdning, deres forståelse av barnas og familiens situasjon, og deres
evne til å kommunisere med sine klienter? Dette kommer vi tilbake til
nedenfor.
I den norske litteraturen har vi funnet bidrag, særlig innenfor helsefag
(både somatikk og psykiatri), men også i pedagogikk, som har klar
relevans i forhold til barnevernet. Det ser ut til å være gjort en del
seriøs arbeid innenfor helsefeltet for å sikre god tilgang på helsetjenester
for etniske minoriteter. Dette gjelder også bruk av tolk, se
kapittel 5.
Antropologien har utvilsomt mye å tilføre dette feltet, men vi har ikke
funnet mange bidrag der antropologer har brukt sin kunnskap og
metode for å studere flerkulturelt barnevern.
NIBR-rapport: 2007:10