17.07.2013 Views

leses her - Fritid For Alle

leses her - Fritid For Alle

leses her - Fritid For Alle

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

268<br />

Barn som ser eller hører at foreldre øver vold mot hverandre<br />

karakteriseres som ”vitne”. Betegnelsen ”vitne” om barn som<br />

eksponeres for vold i familien er idylliserende, og derfor misvisende.<br />

Det å være vitne til vold innebærer at man innehar den nøytrale og<br />

observerende posisjon. Barnet som observerer at foreldre øver vold<br />

mot hverandre er i høyeste grad part i saken, og blir å regne som offer<br />

fordi slik vold traumatiserer, underminerer barnets trygghet og kan<br />

medføre at barnet mister kapasiteten til å regulere egne følelser.<br />

Risiko for seinskader (kognitivt, følelsesmessig, atferdsmessig) hos<br />

barnet er stor. Både Greenwald og <strong>For</strong>d viser for eksempel at det<br />

finnes en klar sammenheng mellom atferdsvansker hos tenåringer og<br />

traumer knyttet til voldsopplevelser i tidlig barndom (<strong>For</strong>d 2002;<br />

Greenwald 2002). Anne Louise Kirkengen viser at medisinsk<br />

forskning har påvist sterke sammenhenger mellom tidlig voldserfaring<br />

og risiko for senere reviktimisering som voksen (Kirkengen 2005).<br />

8.2.2 Intervensjon. Tilbud til voldsutsatte<br />

Familievold har altså stort omfang og store omkostninger. Mange barn<br />

berøres av vold mellom foreldre. Konsekvensene for barns utvikling<br />

av slik eksponering er alvorlige, og trolig undervurderte.<br />

Som vi har sett er det en liten andel av voldsutsatte som etterspør<br />

offentlige tjenester. Helsetjenester er det tilbud som oftest etterspørres.<br />

Vi har ikke opplysninger om etterspørsel etter slike tjenester var<br />

foranlediget av mulige traumer/skader påført barn, bortsett fra<br />

statistikken fra krisesentre som viser at mors henvendelser dit (også)<br />

var foranlediget av at barnet var utsatt.<br />

Vi har sett at barn som eksponeres for vold mellom foreldre med stor<br />

sannsynlighet påføres psykiske traumer som kan medføre senskader. I<br />

et slikt perspektiv er det et tankekors at det i Norge kreves samtykke<br />

fra begge foreldre for at barnet skal få tilgang til debriefing og<br />

behandling hos psykolog. Dette gjelder også når barnets behov for slik<br />

bistand har bakgrunn i at barnet er eksponert for vold mellom (eller<br />

fra) foreldre. I slike saker vil konfliktnivået mellom foreldrene være så<br />

høyt at slikt samtykke kan være umulig å oppnå. Bestemmelsene kan<br />

derfor medføre at barn i voldelige familier avskjæres bistand til<br />

bearbeiding av psykiske traumer (NOU 2003).<br />

<strong>For</strong>ståelse av hva som skal regnes som vold (og familievold) er<br />

betydelig endret i løpet av få ti-år <strong>her</strong> i landet. Korporlig avstraffing<br />

av barn (i oppdragelsesøyemed) er forbudt, men er i noen<br />

minoritetsgrupper i overensstemmelse med kulturelle normer. Idealet<br />

om likestilling mellom kvinne og mann (og mellom ektefeller) er<br />

NIBR-rapport: 2007:10

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!