leses her - Fritid For Alle

handle raskt, og barn kan bli brukt for å oversette mellom foreldre og
myndighetspersoner. I disse situasjonene er kommunikasjonen særlig
sårbar og presset. Dette er med på å sette etniske minoritetsfamilier i
en ekstra utsatt situasjon, ettersom deres første kontakt med barnevernet
oftere er i akuttsituasjoner. Resultatet er at det hyppigere settes
inn tvangstiltak overfor disse familiene.
Chand refererer ulik litteratur (dette ser ut til å være praksisbaserte
arbeider og ikke studier), som påpeker at bruk av barn som tolk er
uakseptabelt på områder hvor sensitiv og konfidensiell informasjon
formidles. Det pekes på at:
• Barn ofte ikke har forutsetninger for å forstå nøyaktig
problemet som diskuteres eller språklige subtiliteter.
• Når situasjonen preges av manglende eller mangelfull tolking,
vil barnet involverer seg for å forsøke å oppveie gapet (denne
utnyttingen kan sees som rasistisk overfor svarte barn)
• Barn som tolker vil oppleve lojalitetskonflikt.
• Når barn tildeles rollen som tolk, vil dette påvirke og forstyrre
relasjonene innad i familien.
Chand tar til slutt opp spørsmål omkring språk og diskriminering.
Selv om klienter snakker godt engelsk kan oppbygging og vektlegging
i morsmålet virke inn på personenes måte å snakke annetspråket på,
for eksempel gjennom grammatikk, syntaks, tonefall og nyanser i
ordvalg. Dette kan skape irritasjon og misforståelser hos tilhørere med
klientens annetspråk som eget førstespråk og dermed virke negativt
inn på relasjonen mellom den profesjonelle og klienten. Eventuelle
negative holdninger blant sosialarbeidere kan også henge sammen
med moralske holdninger om at klienter som har bodd lenge i landet,
bør ha lært seg engelsk. Det fremgår ikke om dette er funn basert på
forskning eller påstander henter fra praksisbasert litteratur.
Chand fremhever en studie av Brophy et al. (2003) som særlig solid,
fordi den omfatter 100 case med i alt 182 barn (Brophy, Jhutti-Johal et
al. 2003). Studien dreide seg om ”The family court system in a
mulitucultural setting”(ibid.:818). Undersøkelsen avdekket manglende
bruk av tolk i intervju med foreldre før, under og etter rettsforhandlinger.
I tillegg var det tolker som kom for sent, ikke snakket
samme språk eller dialekt som klientene, og tilfeller hvor familiemedlemmer
ble brukt som tolker. Dette utgjør både et rettssikkerhetsproblem
og kan føre til at foreldre opplever seg diskriminert når
de ikke føler at de blir forstått, særlig dersom språklig avstand er
koblet med kulturell avstand.
NIBR-rapport: 2007:10
103