leses her - Fritid For Alle

46
majoritetsbefolkningen, øker faren for asosial atferd. Foreldrenes
uformelle kontroll minsker ofte når barna øker samværet med venner i
andre etniske miljøer (Torgersen 2005). Foreldrenes uformelle
kontroll er sterkest innenfor egen etnisk gruppe (Torgersen 2005:39).
En hovedoppgave i barnehagepedagogikk ved Høyskolen i Oslo
(Thomassen 2005) får godt fram hvordan en gruppe innvandrerforeldre
selv ser på møtet med norske måter å se på familie, barn og
oppveksttilbud. Undersøkelsen tyder på at de bulgarske innvandrerne,
som kommer fra et konservativt, gruppeorientert land, finner det
norske fokuset på barna som individer positivt. Det er likevel høyst
tvilsomt om Bulgaria kan klassifiseres som ”ikke-vestlig”, og da i
særdeleshet de ti informantene, der ni hadde bulgarsk utdannelse på
høyskole- eller universitetsnivå. Likevel er observasjonen av overgangen
fra gruppe- til individfokus relevant fordi den viser hvordan en
slik overgang kan bli tatt aktivt i mot som en positiv ting av innvandrerforeldrene.
Bruken av begrepsparet kollektivisme-individualisme bør likevel
brukes med forsiktighet. Det er for eksempel ikke noe som tyder på at
barn og unge med visse etniske bakgrunner har mer behov for støtte
fra familie, venner og andre viktige personer enn andre unge. En
britisk studie viser at støtte fra omgivelsene (”social support”) er
viktig for den mentale helsa til ungdom uavhengig av etnisk familiebakgrunn
(Klineberg 2006).
Videre er det ikke gitt at individualistiske og kollektivistiske foreldre
er så forskjellige når det gjelder synet på de grunnleggende behovene
hos barna. En undersøkelse fra USA viser for eksempel at hvite, svarte
og latinamerikanere har noenlunde samme oppfatning av hva ”child
neglect” består i (Rose and Meezan 1996). På basis av gjennomgått
litteratur på feltet, plukket Rose og Meezan ut ni ”komponenter” i
begrepet ”child neglect”: mangelfull ernæring; påkledning; mangelfull
bolig; mangelfullt tilsyn; mangelfullt legetilsyn; mangelfull emosjonell
omsorg; mangelfull utdanning; unytting; og eksponering for
usunne og skadelige forhold.
Undersøkelsen viste at det var svært liten forskjell mellom mødrene
fra de tre etniske gruppene med hensyn til synet på hvor grensen går
for ”child neglect” bortsett fra på tre av de ni ”komponentene” child
neglect kan sies å bestå av. De tre var mangelfull påkledning;
mangelfull bolig; og eksponering for usunne og skadelige forhold.
Disse forholdene så de kaukasoide respondentene på som mindre
alvorlige enn de to andre respondentgruppene. Med andre ord,
minoritetsmødrene satt standarden høyere enn ”de hvite”.
NIBR-rapport: 2007:10