leses her - Fritid For Alle

362
I familier uten innvandrerbakgrunn er det vanligere at familien selv tar
kontakt med barnevernet, mens meldinger fra skolen er betydelig
hyppigere kontaktgrunn for barn med innvandrerbakgrunn.
Også i Sverige og Danmark er det gjort studier av utbredelsen av
omsorgstiltak blant ulike grupper av barn. I Sverige sammenstilte
Socialstyrelsen (1995) ganske tidlig relevant statistikk over utbredelsen
av fosterhjemsplassering av innvandrerbarn sammenliknet
med svenske barn. Andelen barn som ble plassert utenfor hjemmet i
1992 var dobbelt så høy blant barn med minst én utenlandsk født
forelder enn blant barn med to svenske foreldre. Forskjellen mellom
barn fra ulike etniske grupper var imidlertid svært høy. Blant barn av
finskfødte foreldre var 20 av 1000 plassert i fosterhjem. Dette er fire
ganger så høyt som blant barn av to svenske foreldre. Også barn med
foreldre fra Afrika og barn som har én svensk og én utenlandsk
forelder har klar overhyppighet når det gjelder plassering i fosterhjem.
Barn av jugoslaviske, tyrkiske, greske, søramerikanske iranske og
irakiske foreldre er imidlertid ikke overrepresentert blant fosterhjemsbarna.
I gjennomsnitt er innvandrerbarna eldre enn svenske barn når de
kommer i fosterhjem. Dette gjelder særlig afrikanske og søramerikanske
barn. Andelen barn med minst én utenlandsk født
forelder er enda høyere for barn plassert i institusjon.
USA har lovfestet etnisk orientert barnevern i ett tilfelle – indianerne
(Indian Child Welfare Act fra 1978). Seinere fikk man the Multi-
Ethnic Placement Act, deretter endret gjennom the Inter-Ethnic
Adoption Provisions. Hines et al (Hines, Lemon et al. 2004) peker på
at det ikke har vært gjort noen studier av de to sistnevnte
bestemmelsene, som tok sikte på å få ned ventetida på permanent
plassering for barn fra etniske mindretall. Spesielt afro-amerikanske
barn har måttet vente lenge på å bli adoptert eller få plass i fosterhjem.
Dessuten er sannsynligheten for at de blir gjenforent med den
opprinnelige familien sin mindre enn blant hvite og latinos.
Hines et al sier at de siste ti årenes mest slående tendens i USamerikansk
barnevern er den kraftige økningen i plasseringen av barn
hos slektninger (kincare). Dette slår spesielt ut for fargede barn
(children of color). Hittil er det ikke gjort studier av følgene av dette,
sier Hines et al.
Mulige årsaker til ulikheter
Hines et al (Hines, Lemon et al. 2004) tar for seg mulige fordommer
(bias) i rapporteringen til barnevernet i USA. Denne studien
NIBR-rapport: 2007:10