leses her - Fritid For Alle

4. Styringsgruppe som følger opp utviklingen i kulturkompetanse
Ved hvert sykehus el. l. bør det være en gruppe (governing board)
sammensatt av folk fra ulike helseprofesjoner, administrasjon,
pasienter, tolker og kulturformidlere. Denne gruppen forutsettes å
følge opp helsearbeidernes praksis med hensyn til kulturkompetanse.
5. Tiltak for å øke rekrutteringen fra kulturelle minoriteter
Det bør utvikles tiltak som stimulerer til økt rekruttering fra minoritetsgrupper,
slik at de ansatte speiler demografien blant pasientene. En
annen mulighet er å ansette tolker, fortrinnsvis profesjonelle helsetjenestetolker.
Det må utvikles metoder for å identifisere situasjoner
som krever tolk, og det må settes av tid til å bruke tolk.
Anbefalingene i artikkelen er begrunnet i både forskningsbasert og
erfaringsbasert kunnskap. Som forfatterne selv sier, eksisterer det få
gode studier av effekten av program for bygge opp kulturkompetanse.
Artikkelen er tatt med i denne kunnskapsoversikten fordi den kan
bidra med kunnskapsbaserte råd til hvordan myndighetene kan bygge
opp kulturkompetansen i barnevernet. Selv om artikkelen dreier seg
om helsetjenesten synes det å være gode muligheter for å overføre det
meste av kunnskapen til barnevernsområdet.
Studie: Forsøk med oversettelse av Triple P (foreldreopplæringsprogram)
til kinesisk (Australia)
Lea Crisante og Sally Ng (2003) beskriver et forsøk med å oversette
foreldreopplæringsprogrammet Triple P-Positive Parenting Program
til kinesisk. Programmet består av gruppebasert intervensjon der
foreldre møter og får opplæring i små grupper. Målgruppen er foreldre
som selv opplever problemer knyttet til barneoppdragelsen. Hovedopplegget
for programmet er beholdt, men selve manualen og alt
informasjonsmateriell er oversatt til kinesisk. Kurslederen er tospråklig,
og innholdet i gruppemøtene er gjort kulturelt relevant i
forhold til kunnskap om kinesiske foreldres barneoppdragelse. Et
eksempel på dette er at kinesiske foreldre sjelden roser barna sine, og
deler av opplæringen går da ut på å vise hvordan ros kan benyttes
konstruktivt overfor barna (Crisante and Ng 2003).
Programmet er prøvd ut i forhold til 45 kinesiske foreldre (delt i 5
grupper) med barn i aldersgruppen 3 – 10 år. Programmets suksess
måles i form av på tre skjema: ett spørreskjema om familiebakgrunn,
ett skjema om barnas styrker og problemer og ett skjema om
foreldrenes tilfredshet med opplegget. De to siste skjemaene ble fylt ut
både før og etter kurset.
NIBR-rapport: 2007:10
209