leses her - Fritid For Alle

118
faktorer for å skape en god relasjon mellom flyktning og helsearbeider”
(ibid.:113). Kapitlet i boka er likevel relativt kort og
generelt. 16 Vi vil derfor bare fremheve to poeng fra kapitlet her.
For det første: Hvordan sammenbrudd i kommunikasjon og det å ikke
kunne gjøre seg forstått/måtte uttrykke seg som et barn fort gjør at
vedkommende også blir snakket til som en mindreårig og dermed
føler seg like hjelpeløs som et barn. En slik posisjon kan skape skam,
tilbaketrekning og/eller aggresjon. Det virker ødeleggende for
selvfølelsen, noe som er særlig ille for allerede traumatiserte personer.
Bruk av tolk er derfor ikke bare et redskap for å sikre rammene for
kommunikasjon, men også en måte å formidle respekt og
likeverdighet på.
For det andre: Betydningen av såkalte overføringsreaksjoner og
projeksjoner i en terapisituasjon og hvordan tolken ”(…) på grunn av
sin relative nøytralitet er et velegnet mål for slike reaksjoner”
(ibid.:249). Det er viktig at både tolken og behandleren kan
samarbeide og håndtere dette slik at tolkerollen kan opprettholdes.
Man kan forvente at slike erfaringer og posisjoner i stor grad også vil
gjelde situasjoner der barnevernet arbeider overfor minoritetsspråklige
familier.
Sørheim, Torunn Arntsen (2000): Innvandrere med funksjonshemmede
barn i møte med tjenesteapparatet. Gyldendal akademisk,
Oslo.
Hovedtema i boka dreier seg om hvordan familier med innvandrerbakgrunn
opplever det å ha et funksjonshemmet barn, og hvordan
deres møter med ulike deler av tjenesteapparatet arter seg. Analysen
inkluderer barnevernsansatte, selv om barnevernsfeltet ikke er
behandlet spesielt. Et gjennomgående tema er betingelser for
kommunikasjon og forståelse, og hvordan ulike former for kontekstforståelse
spiller inn i møtene mellom familiene og representanter for
tjenesteapparatet. Disse møtene knyttes sammen med analyse av
kommunikasjonsbetingelser innad i familiene: Hvordan det å ha et
funksjonshemmet barn virker inn på familiens tilpasning og
handlingsrom, også i forhold til eget nettverk (Sørheim 2000b).
16 Dette må sees i sammenheng med at boka er skrevet for 9 år siden, og at
det senere har skjedd en stor utvikling på tolkefeltet. Den ene forfatteren,
Pettersen, har siden skrevet en omfattende lærebok om tolking (Jareg og
Pettersen 2006), se 5.6.
NIBR-rapport: 2007:10