leses her - Fritid For Alle

I Frankrike er de aller fleste også franske statsborgere som resultat av
prinsippet om at fødelandet gir statsborgerskapet (jus soli). Drabantbyene
lukker ikke folk inne slik ghettoene gjør. Tvert i mot er det i
Frankrike en klar tendens til at folk flytter ut av drabantbyene så snart
de får råd. Dessuten bygges det lite av stedegne institusjoner der, og
de som finnes er i ferd med å legges ned (butikker, service-bedrifter
og små produksjonsbedrifter). Bare de statlige institusjonene blir
igjen. Loïc Wacquant konkluderer med at de franske forstedene er det
motsatte av de US-amerikanske forstedene. Oslos drabantbyer ligner
de franske forstedene langt mer enn de nordamerikanske ghettoene.
Hvilke aktører støttet tiltaket og sto klare til å støtte opp under
det etter at det var innført? Tiltak og metoder utvikles av konkrete
aktører i spesifikke situasjoner. Disse aktørene har en oppfatning av
det problemet man står ovenfor og tiltaket er innrettet på å løse dette
problemet. Tiltakets bærekraft er langt på vei avhengig av at det finnes
aktører som deler denne problemoppfatningen. Eksempelet nevnt
ovenfor fra Nord-Russland, viser hvordan problemdefinisjonen blant
de som skulle anvende den nye modellen i den nye konteksten, gjorde
et fosterhjemsprogram til noe som lignet mer på et adopsjonsprogram.
Hvilke allerede eksisterende institusjonelle arrangementer kunne
tiltaket støtte seg på og koble seg opp mot? Enkelte land har et
velutviklet og mangefasettert offentlig velferdsapparat, der et program
eller tiltak vil kunne støtte seg på andre tiltak det enkelte barnet og
familien nyter godt av. Blir barnet gjenstand for ett tiltak eller én
metode isolert, eller er tiltaket/metoden bare ett av flere tiltak
eventuelt inngår det som en del av et større opplegg, f eks der lærere,
skolehelsetjenesten og idrettledere inngår? Hvordan det nye tiltaket i
praksis vil fungere, vil være betinget av hvordan det sammen med de
andre tiltakene bidrar til det ønskede resultatet. Om barnet går i en
kulturkompetent barnehage i en flerkulturell bydel, slik tilfellet ikke
sjelden er for ikke-vestlige innvandrerbarn i Norden og på
Kontinentet, eller om det går hjemme hos mor i en nedslitt ghetto, som
vanlig i USA, vil sannsynligvis ha mye å si for hvordan et konkret
tiltak eller metode vil virke.
Er tiltakets målsetninger (eller noen av dem) i varetatt gjennom
andre ordninger enn selve tiltaket? Tiltak og metoder blir presentert
av programinnehaverne selv så vel som i studiene av tiltakene ofte
isolert, med minimale referanser til den omkringliggende institusjonelle
konteksten. I land med et rikt utviklet offentlig velferdsapparat,
vil nye tiltak og programmer lett komme til å overlappe andre
aktiviteter helt eller delvis. Norge er et land med et langt mer
NIBR-rapport: 2007:10
291