leses her - Fritid For Alle

236
amerikansk gjengforskning, Frederick Thrasher konstaterte mot
slutten av 1920-tallet at ”gjenger fødes i strid og næres av konflikt”.
Gategjengene besto i overveiende grad av medlemmer bosatt i samme
(indre-by) område. Gjengene hevdet revir, og ble formet gjennom
tilbakevendende kamper og konflikter med rivaliserende grupper fra
andre områder. For ungdommene ble ”medlemskap” et tilbud om
trygghet i en konfliktfylt hverdag, men også en understrekning av
tilhørighet og identitet. Mange av disse gategjengene var ”fighting
gangs” der hovedformålet var å hevde revir i forhold til ”de andre”, og
der kriminaliteten var begrenset til voldsbruk. Mange gled over i et
bredere spekter av multiple kriminalitetsformer omtalt som ”cafeteria
style crime”, og noen utviklet seg til ”entreprenører” i kriminalitetsmarkedet,
der særlig narkotikasmugling- og omsetning ble en sentral
del av virksomheten (Coughlin and Venkatesh 2003).
Norske studier (Eidheim 1993; Carlsson and von der Lippe 1997) og
svenske studier (Pettersson 2002) indikerer at risiko for rasistisk
motivert vold og etniske baserte konflikter øker i økonomiske
nedgangstider, og/ eller i lokalsamfunn underlagt store og brå
omstillinger i næringsstruktur. Antagonistiske sosiale nettverk formet
etter etniske skillelinjer formet under slike betingelser kan utvikle seg
til varige gjenglignende voldelige miljøer der gjengene så å si
konstituerer hverandre. En slik konstellasjon fra Kristiansand er
beskrevet av Bjørgo, Carlsson og Haaland. Gjennom tilbakevendende
voldelige konflikter mellom unge menn med norsk bakgrunn på den
ene siden, og unge med innvandrerbakgrunn på den andre, ble sterkt
antagonistiske nettverk med ”gjengkarakter” formet (Bjørgo, Carlsson
et al. 2001).
Rasistisk motivert vold i Brumunddal og Vennesla rammet mer eller
mindre passive ofre. De innvandrerne som ble rammet, gav ingen
form for organisert motstand. De identifiserte utøverne var lokale
unge, marginaliserte menn uten utdanning, og med små utsikter til å få
arbeid etter at tradisjonsrike lokale bedrifter hadde startet
nedbemanning og omstilling. Når lokale og statlige myndigheter
skulle stoppe rasistiske voldsytringer var det i første rekke kort- og
langsiktige tiltak rettet mot disse gruppene man måtte utforme.
I Kristiansand var bildet mer komplisert. Man sto overfor to
polariserte og komplementære voldelige ungdomsgrupper som virket
gjensidig opprettholdende av hverandre. En rekke tiltak ble iverksatt,
en oversikt over arbeidet er gitt i Carlsson og Haaland (2004).
En rekke av disse tiltakene var rettet mot det nynazistiske miljøet. Den
samlede innsatsen medførte at det nynazistiske miljøet så godt som
NIBR-rapport: 2007:10