leses her - Fritid For Alle

56
Pflegerls studie er et godt eksempel på hvordan kulturkunnskap i vid
forstand kan bringe innsikt, og den blir derfor gjort rede for nokså
detaljert her. Studien viser hvordan kultur- og områdekompetanse kan
bidra til å praktisk kultursensitivitet. Pflegerls analyse baserer seg på
15 case studier av familiekonflikter som har kommet inn for de
østerrikske familiedomstolene. Forfatteren har gjennomført grundige
dybdeintervjuer med dommere i disse rettsinstansene. Innsikter og
betraktninger fra intervjuene settes inn i en sammenheng av områdekunnskap
om Balkan og Tyrkia. Pflegerls studie tar i bruk flere
fagdisipliner for å identifisere de kulturelle trekkene, antropologi,
sosiologi, sosialhistorie, områdestudier og orientalistikk.
Siktemålet hans er å se om konflikter og problemer ligger i strukturelle
trekk ved de tradisjonelle familiemønstrene. Det som for familie-
og barnevernsarbeidere kan virke uforståelig i innvandrernes reaksjoner
og innstillinger, kan lettere forstås om man ser nærmere på den
spesielle sosialiseringshistorien og oppfatningen av familiens rolle
blant tradisjonelt orienterte innvandrerfamilier.
Grepet er å peke på hva som er spesielt med innvandrere fra Balkan og
Tyrkia hva familieliv angår. Studien tar utgangspunkt i konkrete trekk
ved innvandrernes atferd og setter dem i sammenheng med hvordan de
organiserte familielivet der de kom fra. Forfatteren trekker opp de
lange linjer og skjelner mellom en vesteuropeisk og en østeuropeisk
ekteskaps- og husholdningstradisjon. Den vesteuropeiske tradisjonen
skiller seg historisk fra de fleste andre i verden. Vest-Europa, sier han,
ligger vest for en tenkt linje mellom St. Petersburg og Trieste.
Mens familiene vest i verdensdelen tradisjonelt har levd som kjernefamilier
i enkelthusholdninger, har man i Sørøst-Europa bodd i
felleshusholdninger. Enkeltfamiliene inngikk i et større familiehushold.
Disse storfamiliene utgjorde samtidig et produksjonsfelleskap.
Moderniseringen av Jugoslavia tok til for fullt på 1950tallet.
Likevel har mange fortsatt å leve i storfamilier, men nå med
færre barn. Spesielt gjelder dette på bygda, der de fleste innvandrerne
kommer fra. Mye av folks tankemønster er preget av tradisjonen fra
storfamilien.
Pflegerl tilbakefører på nokså konvensjonelt vis skillet mellom
individualistiske og fellesskapsorienterte levemåter til mer dyptgående
forskjeller i ekteskaps- og familiemønster. Blant annet presenterer
Pflegerl bakgrunnsinformasjon til å belyse innvandrerfamilienes klare
tendens til å opptre samlet i familiekonfliktsaker. Omsorgsovertakelse,
for eksempel, angår derfor hele slekten. Besteforeldrenes spesielle
rolle, der de nærmest overtar familiedomstolenes rolle, blir også
NIBR-rapport: 2007:10