leses her - Fritid For Alle

234
det disse studiene viser er at programmene virker uten hensyn til
”racial differences” snarere enn på tvers av kulturelle forskjeller?
Det samme kan sies om amerikanske undersøkelser som tar for seg
virkningen av mer allmenne, primærforebyggende program. Wilson,
Lipsey og Detzon viser at en lang rekke programmer utformet for bruk
i skoleverket med formål å forebygge og redusere aggressiv atferd har
positive effekter for elever med minoritets- så vel som majoritetsbakgrunn.
Også i disse studiene var afro-amerikanere den klart
dominerende minoritetsgruppe (Wilson, Lipsey et al. 2003) 26 .
7.1.4 Strukturelle forhold i samspill med kulturelle
faktorer
I en rekke land er det altså dokumentert at (nyankomne) minoritetsgrupper
har dårligere økonomi, lavere utdanning og vanskeligere
boligforhold enn det som gjelder majoritetsbefolkningen. Som vist av
blant andre Skardhamar og Kyvsgaard blir store deler av den
observerte overrepresentasjonen i kriminalstatistikken ”borte” når man
kontrollerer for ulikheter i utdanning og økonomi. Risiko for
kriminalitet er forbundet med slike faktorer. Overrepresentasjon
henger sammen med at man blant minoriteter finner flere som lever
under forhold forbundet med slik risiko.
Milton Gordon innførte allerede på 1960-tallet begrepet ”ethclass” for
å beskrive punktet der etnisitet og sosial klasse ”møtes” og genererer
identifiserbare handlingsmønstre med konsekvenser for muligheter for
å tjene til det daglige brød, for valg av bolig- og boligområde og for
barnas utdanningsvalg- og forløp. Tilpasningsstrategiene til mulighetene
i majoritetssamfunnet må sees på bakgrunn av både etnisitet og
sosial klasse, men også til barrierer i form av strukturelle føringer og
mulig diskriminerende praksis som medfører forskjellsbehandling og
derved ulike muligheter i marked og sivilsamfunn (Gordon 1964).
Som vist av Øia, Grødem og Krange (2006) skiller fattige barn seg fra
normalbefolkningens barn når det gjelder fritidsliv og sosiale
aktiviteter, men mønsteret er enda mer forskjellig for fattige
innvandrerbarn enn for fattige norske.
26 Studien omfatter en lang rekke skolebaserte intervensjonsformer med
formål å forebygge og å redusere verbal og fysisk aggressiv atferd.
Forfatterne deler disse intervensjonsformene inn i 8 hovedkategorier etter det
teoretiske og metodiske grunnlaget intervensjonen bygger på, men gir ikke
opplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltprogram, for eksempel
ved navn eller ”trade-mark”.
NIBR-rapport: 2007:10