leses her - Fritid For Alle

298
Et snevert etnisk kulturfokus kan fortrenge sensitivitet overfor, og
kunnskap om, for eksempel klasse, inntekt, kjønn, bomiljø, alder og
utdanning. Det kan ha utilsiktede konsekvenser. Barnevernsarbeidere,
lærere og helsepersonell kan lett komme til å analysere barn med ikkevestlig
bakgrunn i lys av etniske kategorier, mens de ville analysere et
etnisk vestlig barn i lys av mer spesifikke forhold, som skilsmisse,
sykdom, arbeidsløse foreldre eller lignende. Hvordan innvandrerklienten
selv oppfatter forskjellen på å bli behandlet kulturkompetent
og kultursensitivt sammenlignet med å få kulturblind behandling later
ikke til å ha blitt undersøkt gjennom forskning.
En annen utilsiktet konsekvens av å framheve kulturelt tilpasset
intervensjon framfor generalisttilnærminger, kan være at barnevernsarbeidere
kan komme til å undervurdere og til og med nedvurdere sin
egen kompetanse.
Likevel er det grunn til å oppfordre til økt kulturkunnskap. Med
kunnskap om de ikke-vestlige innvandrernes livssituasjon og
oppfatninger, vil det være lettere å få til effektivt barnevern. Det vil
være lettere å unngå å misoppfatte situasjoner, og det vil ikke minst
være lettere å få til det samarbeidet mellom barnevernet, familien og
nettverket rundt som regnes som formålstjenlig. Med et økt
kunnskapsnivå omkring ikke-vestlige innvandrere vil det kunne bli
lettere å:
• yte forhåndsinformasjon til innvandrerfamilier
• forklare fordelene med å samarbeide med barnevernet
• vite hvordan informasjon spres mest effektivt (f eks gjennom
lederskikkelser)
• føre stat/kommune helt inn i det innerste av familienes liv i
familier der begrep om ”det offentlige” i europeisk forstand er
ukjent
• skape tillit og troverdighet blant innvandrerne
• kjenne til ulikheter i synet på hva som er god barneoppdragelse
• vite hva som forventes av en fagperson
• kommunikasjon med innvandrerfamiliene
• være seg bevisst hvilke trekk ved innvandreren som vektlegges
(kultur, sosioøkonomisk posisjon)
NIBR-rapport: 2007:10