leses her - Fritid For Alle

Forfatterne trekker imidlertid frem noen interessante aspekter når det
gjelder tolking i terapisituasjoner som gjelder barn: Tolkens rolle som
nøytralt mellomledd blir utfordret på en annen måte enn når klienten
er voksen. For barnet kan det fremstå som svært forvirrende dersom
tolken har en ”nøytral” og upersonlig rolle. Det kan derfor være
nødvendig at tolken responderer og deltar og også fysisk beveger seg i
samspillet mellom barn og terapeut. Dette poenget har vi ikke sett
diskutert i annen litteratur (Angel and Hjern 2004).
5.7.5 Bruk av barn som tolk
Dette temaet nevnes i flere av titlene over, blant annet Galal og Galal
(1999), Sørheim (2000), Magelssen (2002), Chand (2005), Hanssen
(2005), Jareg og Pettersen (2006). Alle forfatterne er negative til bruk
av barn som tolker.
Vi har funnet kun ett arbeid som har temaet i hovedfokus:
Morales, Alejandro og Hanson, William E.: Language Brokering:
An Integrative Review of the Literature. In Hispanic Journal of
Behavioral Sciences, Vol.27 No.4, November 2005, 471-503.
Forfatterne gir en oversikt over all litteratur som er skrevet om såkalte
“language brokers” definert som ”children of immigrant families who
translate and interpret for their parents, members of the family,
teachers, neighbors and other adults” (ibid.:472). - Vi har ikke sett
begrepet brukt på norsk, men en direkte oversettelse vil være ”språkmegler”eller
”språk-formidler”.
Artikkelen nevner verken sosialsektor eller barnevern spesielt, men
har en viss relevans for flerkulturelt barnevern fordi den systematiserer
kunnskap som finnes om barns rolle som oversettere mellom
voksne, først og fremst mellom foreldre og ulike myndighetspersoner
(Morales and Hanson 2005).
Studien viser at det finnes svært lite litteratur på dette feltet, i alt 22
arbeider (totalt 24, men to av dem er personlige beretninger). Både
kvalitative og kvantitative metoder er representert, noen er basert på
en kombinasjon, og for noen arbeider er metode ikke oppgitt, og det er
uklart om arbeidet er av vitenskapelig eller praksisbasert/pedagogisk
art.
Gjennomgangen viser at språkformidling er svært vanlig blant barn
med immigrantforeldre. barna begynner i tidlig alder (8-9 år), jenter
brukes oftere enn gutter og foreldrene velger ut det barnet som de
mener har egnede personlige egenskaper til å fylle rollen.
NIBR-rapport: 2007:10
125