leses her - Fritid For Alle

ut av skolen (vedkommende droppet også ut av mentorprosjektet) og
hadee praksisplass.
Gjennom politiets Strasak-register har Carlsson kartlagt guttenes
kriminalitet før, under og etter mentorprosjektet. Utviklingen er
gjennomgående positiv for alle guttene. Den kriminaliteten politiet
registrerte i perioden før, under og etter mentorperioden var det halve
av hva den hadde vært. Alle former for kriminalitet, inklusiv vold, ble
redusert med femti prosent. Carlsson peker på at den reelle
reduksjonen trolig er enda større fordi guttene har vært underlagt et
langt mer massivt kontrollregime i mentorperioden og tiden etter.
Derfor er det sannsynlig at en større andel av begåtte ulovligheter er
blitt registrert i denne perioden, enn i tiden før prosjektet kom i stand.
Carlsson peker samtidig på at ingen av guttene var helt ute av
kriminalitet. Alle guttene var registrert med voldshandlinger i
perioden før mentorordningen kom i stand. Under mentorperioden og i
tiden etter har politiet fortsatt registrert at 6 av de 9 guttene har vært
involvert i voldshandlinger. De tre som ikke var registrert for vold var
imidlertid registrert for andre former for kriminalitet. En forsiktig
konklusjon kan kanskje derfor være at mentorprosjektet har medvirket
til at guttene har gått fra å være ”hyperkriminelle” til å bli
”brysomme” kriminelle.
7.2.5 Mentorprosjektet: var det kulturelt tilpasset?
I den danske modellen for mentorprosjektet (som lå til grunn for
utformingen i Kristiansand) var tanken at man skulle rekruttere
voksne innvandrere til rollen som mentor for kriminelle unge med
innvandrerbakgrunn. Dette målet ble aldri nådd fordi altfor få voksne
innvandrere meldte seg til slikt arbeid. Bare vel en fjerdedel av
mentorene i det danske programmet hadde innvandrerbakgrunn.
I Kristiansand oppnådde man å rekruttere fem mentorer. Disse hadde
bakgrunn i fem land (Kosovo, Irak, Filippinene, Chile og Somalia) og
samtlige hadde bakgrunn som flyktninger. Alle snakket flytende
norsk.
De unge ble ”matchet” opp mot disse fem, bl.a. etter landbakgrunn,
slik at når den unge hadde samme landbakgrunn som mentor ble dette
lagt til grunn for ”pardannelsen”. Disse delte altså samme morsmål. I
tillegg delte mentor og mentee erfaringene med å ha vært asylsøkende
flyktninger.
NIBR-rapport: 2007:10
241