leses her - Fritid For Alle

266
Vold i minoritetsfamilier
Som nevnt var oppslutningen fra innvandrere i den landsomfattende
undersøkelsen meget lav. Materialet gir derfor ikke grunnlag for å si
noe om utbredelsen av partnervold i denne delen av befolkningen.
Statistikk fra krisesentrene i landet viser imidlertid at kvinner med
innvandrerbakgrunn utgjør en stor, og sterkt økende andel av
brukerne. I 2001 gjaldt 32 prosent av alle opphold ved krisesentrene
utenlandske beboere. I 2003 og 2004 var andelen økt til henholdsvis
45 og 48 prosent av alle brukere, mens andelen utenlandske beboere i
2005 var kommet opp i 52 prosent, Ved ulike krisesentre varierte
denne andelen mellom 11 og 85 prosent. 55 prosent av utenlandske
brukere snakket ikke norsk, eller de behersket språket bare i liten grad.
Utenlandske kvinner var gjennomgående unge, mer enn halvparten
var under 30 år, mens det bare var 27 prosent av norske brukere som
var så unge. Mer enn halvparten (52 prosent) av utenlandske kvinner
hadde med seg barn til krisesenteret, mens dette gjaldt 39 prosent av
norske kvinner. I 2005 hadde til sammen 1486 barn ett eller flere
opphold på krisesenter. Av disse hadde 872 (59 prosent) mor med
utenlandsk opprinnelse. 56 prosent av disse barna var under 5 år.
De viktigste begrunnelsene kvinnene oppgir for å henvende seg til
krisesenter er i hovedtrekk de samme for kvinner med majoritets- og
minoritetsbakgrunn. Men en større andel utenlandske kvinner oppgir
at henvendelsen (også) er motivert med at barnet trenger beskyttelse. 9
prosent av utenlandske kvinner oppgir at barn(et) har vært mishandlet,
én prosent at barn har vært utsatt for incest, og 7 prosent oppgir at
henvendelsen har sammenheng med tvangsgifte. Til sammen er altså
17 prosent av henvendelsene fra utenlandske kvinner begrunnet med
at barnet trenger beskyttelse (Kilde: Statistisk sentralbyrå:
Rapportering fra krisesentrene 2005).
Statistikk fra krisesentrene gir ikke opplysninger om hvorvidt barnet
har vært vitne til den vold som rammet mor.
Selv om kvinner med minoritetsbakgrunn er klart overrepresenterte
blant brukere av krisesentrene gir ikke slike data grunnlag for
generalisering. Man kan altså ikke med grunnlag i dette slutte at
familievold har større utbredelse i familier med minoritetsbakgrunn,
sammenliknet med norske.
I USA har en komité under National Research Council vurdert
tilgjengelig forskning om utbredelse av familievold, samt effekter av
ulike forebyggende og behandlende tiltak (Council 1998). Når det
gjelder utsatthet fant man at andelene som hadde opplevd familievold
NIBR-rapport: 2007:10