leses her - Fritid For Alle

10
av tolk i barnevernsarbeid. Gjennomgående temaer i tolkelitteraturen
er a) betydningen av tolkens faglige kompetanse, b) betydningen av
klare retningslinjer for situasjonsdefinisjon og rollefordeling, c)
virkningene av manglende eller dårlig tolking samt d) virkningene av
nærhet respektive avstand mellom tolk og klient.
Det er nyttig å skille analytisk mellom tolking som reint språkliglingvistisk
oversettelse og tolking som kulturell oversettelse. Tolken
skal kunne oversette slik at det ikke oppstår misforståelse, og om de
oppstår, skal han/hun gjøre oppmerksom på det. Samtidig er idealet at
tolken ikke skal formidle utenforliggende informasjon, men være et
mest mulig nøytralt mellomledd. Både forskningen og den praksisbaserte
litteraturen om tolking behandler vanskene med å overholde
begge disse idealene samtidig. Mange av tolkenes problemstillinger
gjelder også for linkarbeiderne. I arbeidet med å skape kommunikasjon,
tillit og forståelse slik at innvandrerfamiliene og barna når fram
til barnevernet og barnevernet når fram til dem, er kvaliteten på
tolkene og linkarbeiderne avgjørende. De er avgjørende for at barnevernsarbeiderne
tilegner seg relevant og nødvendig kunnskap om
bakgrunn, kontekst og relasjoner, og at klientene forstår barnevernets
posisjon og strategier.
Hva er tatt med i kunnskapsoversikten?
Kunnskapsoversikten baserer seg på publiserte studier av tiltak som
benyttes overfor etniske minoriteter i barnevernet nasjonalt og internasjonalt.
I tillegg er det tatt med studier fra andre felt som er
relevante for barnevernet. Oversikten dekker studier som er publisert
på skandinaviske språk, engelsk, fransk og tysk.
Oversikten tar for seg programmer og metoder. For å kunne
klassifiseres som program eller metode, må intervensjonen være velordnet
og systematisk, og den må kunne gjentas på noenlunde samme
måte gang på gang. Kunnskapsoversikten ser også på tiltak. Dette er
aktiviteter som kan ha et mer avgrenset siktemål i tid eller være rent
situasjonsbetinget.
Undersøkelsen har ikke strengt holdt seg til studier av ikke-vestlige
innvandrere. Også studier av afro-amerikanere i USA og urfolk er tatt
med fordi de kan gi kunnskap om tiltakenes tilpasning til forhold
knyttet til minoritetsstatus, marginalisering og kultur.
I utgangspunktet satte prosjektgruppa tre kriterier for at metoden eller
tiltaket skulle inkluderes i oversikten: den må være en studie av en
intervensjon i enkeltbarns/-familiers eller gruppers liv. Videre må den
NIBR-rapport: 2007:10