leses her - Fritid For Alle

Boka er basert på to typer kilder: Data fremkommet gjennom et
antropologisk forskningsprosjekt i perioden 1989–92, og erfaringer
forfatteren har gjort seg gjennom mange års forskning, undervisning
og kontakt med praksisfeltet. Boka har derfor form både av en
vitenskapelig rapportering og en lærebok for praksisfeltet.
Materialet i forskningsprosjektet er basert på et utvalg på 30 familier
hvor foreldrene er født i Pakistan, hovedsaklig i Punjab-provinsen.
Familiene har til sammen 128 barn hvorav 35 har en nevrologisk
betinget funksjonshemming. Antropologen har samhandlingsdata fra
deltakende observasjon i legekonsultasjoner, ansvarsgruppemøter og
møter i ulike deler av tjenesteapparatet, samt intervju og samtaler med
de ulike aktørene. 6 av familiene deltok i en dybdestudie over to år
hvor forskeren fulgte familiene i alle deres møter med tjenesteapparatet
samt i deler av hverdagslivet. Det fremgår ikke hvor mange
ansatte totalt som er intervjuet, men antakelig godt over 60 stk. (for
hver av de 30 familiene ble flere av de fagpersoner de var i kontakt
med, intervjuet). På tolkesiden er leder av tolketjenesten i Oslo
kommune og tre av de profesjonelle tolkene intervjuet. Så langt vi kan
se, er disse i hovedsak intervjuet på generelt grunnlag, og ikke i
forhold til de konkrete, observerte sakene. Vi vil føye til at det er
viktig å være klar over at den kommunale tolketjenesten ikke er
representativ for hva som ytes av tolketjenester generelt, ettersom
kvalitetssikringen av disse tolkene og det faglige nivået har ligget
langt høyere enn tilfellet er for tolkefeltet samlet sett (Gotaas 2000).
I undersøkelsen inngår skriftlig materiale i form av journaler og
saksdokumenter. Fordi det er innhentet erfaringer fra de ulike
gruppene av aktører omkring de samme hendelsene og sakene, kan
forfatteren på en svært god måte identifisere både hvordan og hvorfor
misforståelser oppstår og betingelser for hvordan god kommunikasjon
og felles forståelse kan sikres.
Boka har et eget kapittel om bruk av tolk som gir en grei og kortfattet
oversikt over sentrale tema. 17 Problemstillinger omkring bruk av tolk
kommer også frem i andre kapitler i boka. Vi vil trekke frem enkelte
poeng:
• Problemstillinger som dreier seg om å bedømme behovet for
tolk. Klienter kan være gode i annetspråket på arenaer de
behersker, for eksempel jobb. Fagpersonene kan oppfatte det
som at vedkommende snakker godt norsk. ”Men i møter med
tjenesteapparatets mange sektorer og fagpersoner kommer
17 Forskeren brukte også selv hyppig tolk, dette er det gjort rede for metodisk.
NIBR-rapport: 2007:10
119