leses her - Fritid For Alle

98
• Strategier for å sikre at aktører forstår hva som blir
kommunisert i en direkte samtale.
• Strategier for å sikre at relevant meningsinnhold blir ”oversatt”
og formidlet mellom ulike kontekster og ulike referanserammer.
De to nivåene henger tett sammen. Det er likevel åpenbart at det første
punktet er avgjørende for at det andre skal la seg gjennomføre. Et
barnevern med god flerkulturell kompetanse må som et første trinn
sikre seg at tolk blir benyttet når det er nødvendig, og at det blir lagt til
rette for at token blir brukt på en effektiv og ”riktig” måte. – Når det
gjelder punkt to, vil vi mot slutten av kapitlet diskutere bruken av
såkalte ”link-workers” på helse- og sosialfeltet. Disse har nettopp som
hovedoppgave å være oversettere og formidlere mellom slike utvidete
kontekster (se kap.6).
De etterfølgende kapitlene i denne kunnskapsoversikten vil bringe
fram bredden av tiltak og metoder som brukes i barnevernsarbeid med
språklige og etniske minoriteter. Vi vil se at disse varierer sterkt når
det gjelder om og i hvilken grad man søker å sikre språklig og
kulturell oversettelse. Dette reiser spørsmål om hvilke strategier man
kan ta i bruk for å:
• Legge til rette for at budskap blir forstått og tatt i mot.
• Fremskaffe relevant og nødvendig kunnskap om kontekst og
relasjoner som gjelder de klientene man arbeider overfor.
5.4 Forskningsbasert vs. praksisbasert
kunnskap i Norge
Et interessant funn i vår undersøkelse er at i den grad det eksisterer
forskningsbasert kunnskap om tolking og bruk av tolk i Norge (utover
eventuelle lingvistiske analyser), er dette i hovedsak arbeider som
henter empiri fra politi- og rettsvesen. Vi kjenner til i alt 9 forskningsarbeider,
inkludert fire studentoppgaver (se avsnitt 5.8). Det er
påfallende at man på store felt som asyl- og flyktningfeltet og helse-
og sosialfeltet i liten grad har produsert tilsvarende forskningsbasert
kunnskap om temaet. Det kan være flere forklaringer på denne
diskrepansen. En viktig årsak er antakelig at det på flyktning/asylsområdet
og på helse- og sosialområdet produseres praksisbasert
litteratur av praktikerne selv. Flere nyere arbeider har form av
generelle lærebøker i flerkulturelt arbeid med gode problematiseringer
og refleksjoner rundt bruken av tolk (Hanssen 2005, Brunvatne 2006,
NIBR-rapport: 2007:10