leses her - Fritid For Alle

134
rolleavklaring) og ikke minst betydningen av kultur- og
kontekstkunnskap. Særlig er det et tema i hvilken grad tolk og
klient deler sosial og kulturell bakgrunn og hvorvidt felles
etnisk/nasjonal bakgrunn innebærer at man nødvendigvis deler
kulturell og sosial kunnskap. Viktige faktorer som virker inn på
relasjonen mellom tolk og klient er alder, kjønn, evt.
Migrasjonshistorie og ikke minst i hvilken grad tolk og klient
har tilhørighet til samme etniske og sosiale nettverk i
opprinnelseslandet og i immigrasjonslandet. Det er ulike
erfaringer i hvilken grad klienter ønsker tolker med felles
referanseramme, eller om de ønsker tolker utenfor eget miljø,
og hvordan sosial og kulturell nærhet/avstand virker inn. Det ser
imidlertid ut til at problematikken påvirkes av blant annet
størrelsen på og gjennomsiktigheten i det gjeldende
minoritetsmiljøet. Alt dette er faktorer som er sentrale i
etablering av tillit mellom tolk og klient, og har dermed også
avgjørende betydning for relasjonen mellom klient og
tolkebruker.
I den forskningsbaserte litteraturen om barnevern som til dels også
dreier seg om tolking, tas de samme temaene opp i større eller mindre
grad. I tillegg problematiseres betydningen av kultur- og kontekstkunnskap
i større grad og med andre innfallsvinkler i denne
litteraturen. Undersrud (2000) viser for eksempel hvordan brudd med
den rene tolkerollen kan brukes produktivt for å øke kontekstforståelse.
Galal og Galal (2002) tar for seg klienters erfaringer og
viser at disse kan skille seg fra tolkebrukernes. Det er samtidig et
svært interessant trekk som fremgår når man sammenstiller ulike
arbeider: På den ene siden pekes det på et økt behov i offentlig
tjenesteyting for både språklig oversettelse og kulturell og sosial
”oversettelse” eller veiledning. På den annen side er det begrenset i
hvilken grad det diskuteres hvordan disse to behovene er separate eller
overlapper, og hvordan funksjonene eventuelt kan ivaretas i form av
atskilte eller sammenfallende roller. Litteratur omkring tolkerollen og
ulike ”broker-roller” mellom minoritet og majoritet kan gi nyttige
innspill til hvordan roller for å ivareta språklig og kulturell
oversettelse kan utformes på barnevernfeltet spesielt og i offentlig
tjenesteyting generelt. I den forbindelse er det også viktig å være klar
over hvordan bruk av barn som tolk og/eller ”broker” kan virke inn på
kommunikasjonsbetingelsene mellom partene, og ikke minst innad i
familien og i forhold til barnets posisjon og utvikling. – Litteratur og
studier omkring ulike former for linkfunksjoner og ”link-arbeid” bør
derfor kobles nærmere til arbeider omkring tolking.
NIBR-rapport: 2007:10