leses her - Fritid For Alle

138
6.1.1 Hva dreier faglitteraturen om flerkulturelt
barnevern seg om?
Det foreligger en god del faglitteratur både nasjonalt og internasjonalt
om flerkulturelt barnevern og temaer med relevans til dette området.
Mye av litteraturen er publisert innenfor fagtradisjonen til psykologi,
psykiatri eller pedagogikk, men en god del har utgangspunkt i sosialt
arbeid og barnevernsarbeid. Bidragene, spesielt de som hører hjemme
innenfor barnevernsfeltet, er i stor grad praksis- og erfaringsbasert.
Studier av effekter og virkninger av tiltak og metoder er det imidlertid
lite av.
Den norske litteraturen med relevans for flerkulturelt barnevern dreier
seg om ett eller flere av disse temaene:
• Kartlegging av hyppighet, for eksempel av omsorgssvikt blant
etniske minoriteter eller av barneverntiltak overfor barn fra
disse gruppene
• Analyse av kausalitet: Årsaker til forekomsten av omsorgssvikt
eller årsaker til at det iverksettes tiltak overfor barn fra etniske
minoriteter
• Psykologiske/psykiatriske problemer samt problemer knyttet til
identitet hos barn fra etniske minoriteter, flyktningbarn, etc.
• Pedagogiske utfordringer blant barn fra etniske minoriteter
• Møtet mellom barnevernet/terapeut og familiene, særlig
betydningen av kultursensitivitet/kulturperspektiv i
behandlingen
• Intervensjon overfor etniske minoriteter: Tiltak som innebærer
omsorgsovertakelse og tiltak som innebærer hjelp til barnet i
egen familie, evt. hjelp til familien
I denne rapporten er det særlig de siste to temaene som er i fokus. Vi
er ute etter å finne faglitteratur om ulike typer tiltak overfor barn fra
etniske minoriteter. Vi synes det er hensiktsmessig også å inkludere
faglitteratur som omhandler betydningen av behandlernes kultursensitivitet
i møtet med etniske minoriteter. Som vi senere skal se,
dreier mye av den norske litteraturen seg om hvordan fagfolkene
møter familiene. Disse bidragene er gjerne koplet nært opp til praksisfeltet.
Den relativt omfattende litteraturen på dette området kan være
et tegn på at de som selv arbeider i feltet ser nettopp kommunikasjonen
mellom fagfolkene og familiene som et grunnleggende
NIBR-rapport: 2007:10