leses her - Fritid For Alle

290
Dette er selvsagt ikke en uttømmende liste over forhold som bør inngå
i en sammenligning av opprinnelseskontekst og mottakskontekst, men
et utgangspunkt.
Nedenunder vil vi gå gjennom noen av spørsmålene i skjemaet
ovenfor og relatere dem til flerkulturelt barnevern.
Hva var omstendighetene/ problemdefinisjonen som gjorde at
tiltaket ble ansett som ønskelig? Spørsmålet kan belyses gjennom
følgende eksempel: Mengden studier fra USA om tiltak innen barne-
og familievern blant svarte og latinos er enorm. Spørsmålet er om
evidens fra disse uten videre kan overføres til nyankomne, ikkevestlige
innvandrere i Norge.
Det kan argumenteres med at de barnevernproblemene som oppleves
blant afroamerikanere er knyttet til sosioøkonomiske forhold. De er
mer fattigdomsproblemer enn problemers om skyldes at målgruppa er
”fremmede” og ”nyankomne”. Det kan også muligens hevdes at
afroamerikanernes familiemønstre, der den enslige moren er det
vanlige, er diametralt motsatt av hva som gjelder for de fleste ikkevestlige
innvandrere i Norge. Afro-amerikanere gjennomgår ikke noen
akkulturasjonsprosess, som ellers regnes som en grunnleggende faktor
for å sette seg inn i hvilke utfordringer ikke-vestlige innvandrerfamilier
lever med.
Trekk ved de etniske minoritetene. De etniske mindretallenes
levemåte varierer fra land til land, ofte ganske radikalt. Et eksempel:
Drabantbyproblemene nord for Paris har vært, og blir stort sett,
fremdeles behandlet som sosio-økonomiske utfordringer og ikke
kulturelt-etniske. Forholdene i disse forstedene blir av og til kalt
ghettoer, noe den franske sosiologen Loïc Wacquant, elev av Pierre
Bourdieu, hevder er feil. Wacquant har sammenlignet de franske
drabantbyene med de US-amerikanske ghettoene, og finner vesentlige
forskjeller.
De US-amerikanske ghettoene er etnisk kompakte, ”sosio-spatielle
ordninger hvor stigmatiserte grupper lukkes inne”, for å bruke
Wacquants egne ord (Doubre 2006). Her oppretter innbyggerne et helt
nettverk av institusjoner – blant annet trossamfunn, massemedia og
foreninger – som et slags bolverk mot den hvite overmakten. Gettoen
blir et parallellsamfunn utstyrt med demografisk og kulturell ensartethet.
I de dårlig stilte franske (og europeiske) drabantbyene er situasjonen
på mange måter det motsatte av en getto. Her er befolkningen
svært blandet med hensyn til etno-nasjonal herkomst.
NIBR-rapport: 2007:10