leses her - Fritid For Alle

More documents

Recommendations

Info

Review-artikkel: Metoder for å øke helsearbeideres kulturkompetanse (USA) Artikkelen er skrevet av medlemmer av en arbeidsgruppe som ble oppnevnt av kontoret for minoritetshelse i USAs Helsedepartement med målsetting om å bedre helsearbeideres kulturelle kompetanse (Horner, William Salazar et al. 2004). Undersøkelser har vist at det i USA er store forskjeller i helsehjelp mellom mennesker fra ulike etniske grupper. En arbeidsgruppe sammensatt av eksperter på helsetjenestekommunikasjon identifiserte gjennom en 2-dagers konferanse – basert på egne erfaringer og kjennskap til litteraturen på området – noen mulige intervensjoner som sannsynligvis vil bedre helsearbeideres flerkulturelle kompetanse. Utgangspunktet for gruppens arbeid var en underliggende forutsetning om at de observerte forskjellene i helsetjenester mellom ulike etniske grupper primært skyldes helsearbeidernes mangel på kulturkompetanse. Arbeidsgruppen finner det godt dokumentert at mer passive former for undervisning/utdanning ikke fungerer. Dette inkluderer for eksempel uttalelser og retningslinjer knyttet til klinisk praksis og fagdidaktiske forelesninger. Gruppen anbefaler en intensiv tilnærming til å utdanne helsearbeidere i kulturkompetanse – ”detailing” – basert på teknikker brukt av markedsførere av legemidler: • Kort, men svært fokusert, møte mellom helsearbeideren og kulturformidleren (”educational agent”/”facilitator” • Kommunikasjon målrettes mot de problemstillinger som er i fokus • Informasjonen presenteres i en terminologi helsearbeideren kjenner • Høyest prioritet gis til opinionsledere eller til de som arbeider mest direkte med aktuelle grupper • Kulturformidleren gir en balansert presentasjon og involverer helsearbeideren i diskusjonen • Meldingen gjøres enkel, med vekt på få, viktige momenter • Det er en feedback-mekanisme som forsterker ønsket atferd Arbeidsgruppen sier at nyere forskning mangler empirisk evidens når det gjelder effektiviteten av ulike forsøk på å øke kulturkompetansen i helsevesenet. De forslår likevel fem gjensidig berikende initiativer som har det største potensialet til å øke kulturkompetansen: NIBR-rapport: 2007:10 207
208 1. Øvelser i kulturkompetanse Øvelser i kulturkompetanse bør være en del av pensum for å bli sertifisert som helsearbeider. Men slik kompetanse krever en blanding av kunnskap og selvrefleksjon, og kjennskap til hvordan kultur spiller inn i forhold til ulike stadier i behandlingsprosessen. Undervisningen bør foregå under hele studietiden, og i praksis. Kulturkompetanse er en gradvis prosess, som ikke kan tilegnes i løpet av en times forelesning. Kulturkompetanse innebærer både en bevissthet rundt eget verdisystem og egen kultur, forståelse av hvordan kultur samvarierer med helse og helsetjenester, sensitivitet i forhold til kulturelle spørsmål knyttet til hver enkelt pasient, og forståelse av hvordan helsespørsmål kan formidles til hver pasient på en måte som er forenelig med hans/hennes kultur. Undersvisning i kulturkompetanse bør inneholde: • Epidemiologiske data – dvs. opplysninger om utbredelse av ulike sykdommer i ulike etniske grupper • Grunnleggende ferdigheter i effektiv kommunikasjon • Grunnleggende kunnskap i kulturkompetanse • Kunnskap om kommunikasjon med den/de primære pasientgrupper som helsearbeideren vil komme i kontakt med • Ferdigheter i bruk av tolk • Evidensbasert kunnskap om spesifikke grupper: verdier, språk, folkesykdommer, forestillinger om helse og sykdom, og spesielle kulturelle praksiser Øvelsene bør benytte ulike tilnærminger, bl.a. rollespill, typiske pasienter (gjerne vha. en skuespiller), kritiske tilfeller, case-presentasjoner og interaktive forelesninger. 2. Oppfølging og evaluering av behandlingsprosesser Det er viktig å følge utviklingen i forskjeller i helse og behandling mellom ulike grupper, for å se om tiltakene bidrar til at foreskjellene blir mindre. Slik oppfølging bør skje rutinemessig, og skje som en del av (sykehusenes) kvalitetssikringsprogrammer. 3. Sertifisering og akkreditering Som en del av forutsetningene for å bli sertifisert, bør helsearbeidere kunne dokumentere kulturkompetanse. NIBR-rapport: 2007:10
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2007:10 Jørn Holm-Han
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Flerkulturelt barnevern. En
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 6.2 Tiltak mens barna fortsatt bo
Page 11 and 12:
6 11.3.5 Kunnskap om tiltak overfor
Page 13 and 14:
8 Sammendrag Jørn Holm-Hansen, Tho
Page 15 and 16:
10 av tolk i barnevernsarbeid. Gjen
Page 17 and 18:
12 vestlige innvandrere. Foreløpig
Page 19 and 20:
14 majoritetsbefolkningen. Dette bl
Page 21 and 22:
16 vestlige innvandrerne, b) opplæ
Page 23 and 24:
18 Summary and recommendations Jør
Page 25 and 26:
20 The searches carried out as a ba
Page 27 and 28:
22 Family Group Conferences (FGC) h
Page 29 and 30:
24 criminals from the majority popu
Page 31 and 32:
26 2. The direct meeting between th
Page 33 and 34:
28 1 Innledning I det daglige barne
Page 35 and 36:
30 Kapittel 10 presenterer gode fag
Page 37 and 38:
32 en måte som mest mulig bidrar t
Page 39 and 40:
34 felles referanseramme. I denne r
Page 41 and 42:
36 Det essensialistiske begrepet om
Page 43 and 44:
38 sammen” i disse kategoriene, o
Page 45 and 46:
40 Refugees in a host society must
Page 47 and 48:
42 Det foreligger solid dokumentasj
Page 49 and 50:
44 Tabell 2.1 Trekk ved kollektivis
Page 51 and 52:
46 majoritetsbefolkningen, øker fa
Page 53 and 54:
48 I tillegg har det vært gjort fo
Page 55 and 56:
50 tilpasning, dialog og deltakelse
Page 57 and 58:
52 om utilsiktede konsekvenser av k
Page 59 and 60:
54 Det er skrevet mye om nødvendig
Page 61 and 62:
56 Pflegerls studie er et godt ekse
Page 63 and 64:
58 Det tiende punktet hos de to for
Page 65 and 66:
60 barnets livssituasjon henger sam
Page 67 and 68:
62 utover forvaltningens mål for e
Page 69 and 70:
64 Tienda argumenterer på samme m
Page 71 and 72:
66 Seinere litteraturoversikter kon
Page 73 and 74:
68 partikularisme” (Costa-Lascoux
Page 75 and 76:
70 En aktivt drøftende og presis b
Page 77 and 78:
72 etnopsykiatri, psykiatrisk antro
Page 79 and 80:
74 Tsengs grunnleggende budskap er
Page 81 and 82:
76 • De terapeutiske følgene (le
Page 83 and 84:
78 som ”det tradisjonelle”. Tra
Page 85 and 86:
80 ”raseoppmerksom psykoterapi”
Page 87 and 88:
82 prototype ved å spørre om pasi
Page 89 and 90:
84 Kunnskapsoversikten ser også p
Page 91 and 92:
86 4.3.1 Virkninger: Output og outc
Page 93 and 94:
88 For både kvalitative og kvantit
Page 95 and 96:
90 Habilitet Et moment som også er
Page 97 and 98:
92 tiltak som fungerer overfor etni
Page 99 and 100:
94 Noe av denne litteraturen er for
Page 101 and 102:
96 § 1. Tolken skal ikke påta seg
Page 103 and 104:
98 • Strategier for å sikre at a
Page 105 and 106:
100 tolking få en viktig plass i e
Page 107 and 108:
102 lettest mulig med dem. Dette sy
Page 109 and 110:
104 Chand avslutter med å trekke f
Page 111 and 112:
106 den metodiske tilnærmingen sv
Page 113 and 114:
108 For Undersrud er primæroppgave
Page 115 and 116:
110 om hverandre, ulike forventning
Page 117 and 118:
112 kulturelle referanserammer hos
Page 119 and 120:
114 Dette hovedinntrykket blir bekr
Page 121 and 122:
116 kan være vanskelig å holde de
Page 123 and 124:
118 faktorer for å skape en god re
Page 125 and 126:
120 språkferdigheter til kort” (
Page 127 and 128:
122 ansatte i barnevernet. Basert p
Page 129 and 130:
124 ansatte og individuelle intervj
Page 131 and 132:
126 Oversiktsartikkelen er skrevet
Page 133 and 134:
128 I tillegg kommer relevante stud
Page 135 and 136:
130 kap.6) 22 . Organisering, innho
Page 137 and 138:
132 grad når det gjelder deres rel
Page 139 and 140:
134 rolleavklaring) og ikke minst b
Page 141 and 142:
136 som er særegne for barnevernsf
Page 143 and 144:
138 6.1.1 Hva dreier faglitterature
Page 145 and 146:
140 I presentasjonen av litterature
Page 147 and 148:
142 Barlow og kolleger viser til at
Page 149 and 150:
144 Generell litteratur om linkarbe
Page 151 and 152:
146 I Bydel Alna blir linkarbeidere
Page 153 and 154:
148 fører til bedre resultater. St
Page 155 and 156:
150 og direkte nettverksmetoder. De
Page 157 and 158:
152 en handlingsplan for familien.
Page 159 and 160:
154 hager, førskoler) skal oppfyll
Page 161 and 162: 156 andre studier som tyder på at
Page 163 and 164: 158 henger sammen. Her baserer team
Page 165 and 166: 160 Artikkelen drøfter først fors
Page 167 and 168: 162 vi har behandlet i kapittel 6.2
Page 169 and 170: 164 minimum bachelor-nivå, eller t
Page 171 and 172: 166 Latin- og afroamerikanske mødr
Page 173 and 174: 168 kunne nås i løpet av et år.
Page 175 and 176: 170 til henholdsvis en eksperiment-
Page 177 and 178: 172 I og med at Ogden et.al. finner
Page 179 and 180: 174 Ved hjelp av innfløkte, men ty
Page 181 and 182: 176 fungerte gruppa som en alternat
Page 183 and 184: 178 variabel, men mekanismene bak f
Page 185 and 186: 180 er særlig viktig ikke å plass
Page 187 and 188: 182 Studier av fosterhjemsplasserin
Page 189 and 190: 184 utbredt i én etnisk gruppe enn
Page 191 and 192: 186 (Borchgrevink 2002: 34), uten a
Page 193 and 194: 188 Studie: Ungdommers og foreldres
Page 195 and 196: 190 ”kliniske realitetene” (det
Page 197 and 198: 192 informantmaterialet brukes i fl
Page 199 and 200: 194 år. Den positive identifikasjo
Page 201 and 202: 196 på andre måter, for eksempel
Page 203 and 204: 198 De som hevder at det i all hove
Page 205 and 206: 200 sektoren (child protective serv
Page 207 and 208: 202 arbeiders kompetanse (Nybell an
Page 209 and 210: 204 når den i virkeligheten først
Page 211: 206 Undersøkelsen av ble foretatt
Page 215 and 216: 210 Erfaringene med det kulturelt t
Page 217 and 218: 212 forståelse, ressurser og motiv
Page 219 and 220: 214 oppfatninger ble belyst. Der de
Page 221 and 222: 216 blant deltakerne i Familias Uni
Page 223 and 224: 218 gjort interessante studier knyt
Page 225 and 226: 220 effekter av tiltak. I materiale
Page 227 and 228: 222 6.6.2 Kan vi si noe om hva som
Page 229 and 230: 224 vinkler til hvordan barnevernet
Page 231 and 232: 226 7 Innvandrerungdom - kriminalit
Page 233 and 234: 228 forankring. Han hevder at det e
Page 235 and 236: 230 Familien lukkes for innsyn. Lie
Page 237 and 238: 232 delinquency intervention progra
Page 239 and 240: 234 det disse studiene viser er at
Page 241 and 242: 236 amerikansk gjengforskning, Fred
Page 243 and 244: 238 Betegnelsen ”arrangerede venn
Page 245 and 246: 240 goder dannet utgangspunkt for a
Page 247 and 248: 242 Ett kjennetegn ved guttene var
Page 249 and 250: 244 Mot slutten av prosjektperioden
Page 251 and 252: 246 I en Cockrane-review gjennomgå
Page 253 and 254: 248 den etablerte forvaltningen, i
Page 255 and 256: 250 Teamet benyttet seg av tre type
Page 257 and 258: 252 7.6 Rusmidler Ungdom med ikke-n
Page 259 and 260: 254 alderen for disse personene er
Page 261 and 262: 256 7.7 Doping Dopingmidler (anabol
Page 263 and 264:
258 Adolescent Training and Learnin
Page 265 and 266:
260 ca halvparten av elevene i high
Page 267 and 268:
262 knyttet til kroppsbygging i kom
Page 269 and 270:
264 landet viste at fram til fylte
Page 271 and 272:
266 Vold i minoritetsfamilier Som n
Page 273 and 274:
268 Barn som ser eller hører at fo
Page 275 and 276:
270 medarbeidere i familievernet, b
Page 277 and 278:
272 USA og Canada Graham-Bermann og
Page 279 and 280:
274 Jaffe konkluderer på samme må
Page 281 and 282:
276 studium om yrkesveiledning i et
Page 283 and 284:
278 Dette gjelder menn i større gr
Page 285 and 286:
280 problematikken med kjønnslemle
Page 287 and 288:
282 en arbeidsgruppe nedsatt av bri
Page 289 and 290:
284 hadde arbeidet mest med spørsm
Page 291 and 292:
286 kriterier de er forskjellige n
Page 293 and 294:
288 For å holde oss til metoder, t
Page 295 and 296:
290 Dette er selvsagt ikke en uttø
Page 297 and 298:
292 velutviklet velferdsapparat enn
Page 299 and 300:
294 heleid av Universitetet i Oslo.
Page 301 and 302:
296 11 Konklusjoner og anbefalinger
Page 303 and 304:
298 Et snevert etnisk kulturfokus k
Page 305 and 306:
300 observasjoner som ligger til gr
Page 307 and 308:
302 Det er samtidig et svært inter
Page 309 and 310:
304 11.3.3 Kunnskap om tiltak der b
Page 311 and 312:
306 Også mer prinsipielle innvendi
Page 313 and 314:
308 Andre studier (se Miranda et al
Page 315 and 316:
310 utsatt for vold i nære relasjo
Page 317 and 318:
312 fokus på kultur kan føre til
Page 319 and 320:
314 samfunnsvitere med metodekompet
Page 321 and 322:
316 utvilsomt sosialantropologien k
Page 323 and 324:
318 barnevernets generelle kompetan
Page 325 and 326:
320 drug treatment services for His
Page 327 and 328:
322 Betancourt, J. R., A. R. Green,
Page 329 and 330:
324 Carlsson, Y. (2006). Hvordan gr
Page 331 and 332:
326 Dent, C. W., S. Sussman, et al.
Page 333 and 334:
328 Farmer, E. and M. Owen (1995).
Page 335 and 336:
330 Gordon, E. (1997). Introduction
Page 337 and 338:
332 Hanssen, I. (2005). Helsearbeid
Page 339 and 340:
334 Jakobsen, M. B., J. A. Thomsen,
Page 341 and 342:
336 Landenberger, N. and M. W. Lips
Page 343 and 344:
338 Maroševic, Z. (2005). Rådgivn
Page 345 and 346:
340 minoriteters møte med politi o
Page 347 and 348:
342 Prieur, A. og L. S. Henriksen (
Page 349 and 350:
344 Sherraden, M. S. and R. E. Barr
Page 351 and 352:
346 Torgersen, L. (2005). Betydning
Page 353 and 354:
348 Øia, T. (2003). Innvandrerungd
Page 355 and 356:
350 Familiearbeid og (fleretnisk? e
Page 357 and 358:
352 Invandrare tolk (11 treff) Mån
Page 359 and 360:
354 (international child developmen
Page 361 and 362:
356 Migrantenfamilien und Integrati
Page 363 and 364:
358 Publications - Reviews and bibl
Page 365 and 366:
360 Vedlegg 2 Forskjeller mellom mi
Page 367 and 368:
362 I familier uten innvandrerbakgr
Page 369 and 370:
364 likebehandling mellom gruppene,
Page 371 and 372:
366 • I hvilken grad og på hvilk
Page 373 and 374:
368 samiske befolkningen i Nord-Nor
show all

leses her - Fritid For Alle

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?