leses her - Fritid For Alle

312
fokus på kultur kan føre til at hjelperne ser på barna og familiene som
”representanter for en kultur”. Familiene og barnas problemer blir
dermed underforstått noe som ”hefter ved dem” gjennom deres kultur.
Det er verd å spørre om dette er et perspektiv som bidrar til å gjøre
barnevernet relevant som støttespiller for innvandrerfamiliene.
Muligens ville det alternative perspektivet, der innvandreren blir
ansett som et individ, som av og til har problemer – og da problemer
av helt konkret art – gi større legitimitet.
”Skreddersydde” tiltak kan likevel ha sin berettigelse i visse
situasjoner, for eksempel overfor barn og familier med problemer
knyttet til traumatiske hendelser knyttet til krig og flukt. Også når
eksisterende tiltak har liten legitimitet fordi de oppleves som
irrelevante, uakseptable eller ineffektive, kan kulturtilpasset
skreddersøm tenkes å være mest effektiv. Noe klart forskningmessig
belegg mangler imidlertid foreløpig.
Kapittel 2.5.5 drøfter detaljert hvilke terskler innvandrerfamilier må
tre over for å kunne nyttiggjøre seg offentlige tjenester. Mye dreier
seg om kommunikasjon. Barnevernet må vise at de tjenestene det
tilbyr er et svar på de problemene noen innvandrerfamilier sliter med.
Og innvandrerfamilier med problemer må vite om hjelpeapparatet og
klare å gi uttrykk for behovene sine.
For barnevernet ligger utfordringen i å få kommunisert effektiv at det
utgjør en del av det offentlige velferdssystemet, der målsetningen er å
hjelpe foreldrene til å gi barna en god oppvekst. Denne
kommunikasjonen har ikke vært effektiv nok hittil, noe som blant
annet manifesterer seg i at enkelte foreldre med pakistansk bakgrunn
sender sønnene sine til Pakistan dersom de begynner med stoff og
kriminalitet i Norge.
11.4 Avgjørende komponenter for å oppnå et
vellykket arbeid med barn, unge og
familier med innvandrerbakgrunn
På basis av kunnskapsoversikten lar det seg gjøre å identifisere noen
avgjørende komponenter for et velfungerende flerkulturelt barnevern.
Flere av disse komponentene er omtalt flere steder i oversikten
ettersom de er sentrale. Den aller første komponenten som bør nevnes,
er kunnskap. I likhet med annet barnevern, må godt flerkulturelt
barnevern basere seg på solid og veldokumentert kunnskap. For det
andre, er god kommunikasjon helt sentralt. Dette gjelder for alt
NIBR-rapport: 2007:10