leses her - Fritid For Alle

120
språkferdigheter til kort” (ibid.:137). Sørheim peker på at
”Tendensen til å undervurdere språkproblemer er mye større
enn til å overvurdere dem” (ibid.:139). Dette gjelder både
klienter og tolkebrukere. Forfatteren tar opp spørsmålet om
hvordan fagpersoner kan finne gode måter for å uttrykke at de
synes det er behov for tolk, uten at klienter som snakker norsk,
føler seg krenket eller mistenkeliggjort.
• Sett fra tjenesteapparatets side, er bruk av tolk ofte en
forutsetning for å utføre et faglig og etisk forsvarlig arbeid.
Imidlertid defineres behovet for tolk ofte som hovedsakelig
klientens behov. I tilknytning til dette diskuterer forfatteren
flere tilfelle hvor fagpersoner gir uttrykk for irritasjon over
klientens manglende kompetanse i annetspråket (jfr. Undersrud
2000, og Galal og Galal 1999). Hun peker på viktigheten av å
skille moralske oppfatninger (”etter så mange år her, bør de ha
lært seg norsk”), fra faglige og profesjonelle vurderinger.
• Betydningen av kjønn: Sørheim beskriver et eksempel fra
barnevernet hvor faren ble familiens talsperson og fagpersonene
ikke fikk mor i tale, fordi tolk ikke ble brukt. Eksemplene viser
at bruk av mannlig tolk førte til at kvinner forholdt seg tause.
Men forfatteren peker på at det ikke er sikkert at dette gjelder i
alle sammenhenger, hun gir eksempler på tilfelle hvor kjønn
ikke avgjørende betydning for tolkesituasjonen. Ettersom dette
er kontekstavhengig, er det viktig å finne ut om tolkens kjønn
har betydning og notere seg dette underveis. En annen viktig
faktor kan være om tolken er gift eller ikke.
• Boka har et eget avsnitt om bruk av lekfolk som tolk. Sørheim
argumenterer sterkt i mot bruk av barn som tolk overfor
tjenesteapparatet. Det gis eksempler på misforståelser og svært
mangelfull kommunikasjon som følge av at barn blir satt til
tolkeoppgaver.
• Analysen viser store forskjeller når det gjelder foreldres
erfaringer med bruk av tolk, både mht. om de har hatt tolk, og
hvordan det har fungert. Felles erfaringer er imidlertid at tolk
brukes for lite, og at tolk først og fremst blir bestilt når
fagfolkene skal gi familiene viktig informasjon: ”Det er bare
tolk når de skal gi oss beskjeder.” (ibid.:149) Familiene
derimot, utrykker behov for kontinuitet i bruk av tolk.
• Bruk av tolk er en egen arbeidsmetode. Sørheim gir eksempler
på hvordan ureflektert bruk av tolk gjør tolkens situasjon
uholdbar. ”Bruk av tolk kan derfor være med på både å tildekke
NIBR-rapport: 2007:10