leses her - Fritid For Alle

360
Vedlegg 2
Forskjeller mellom minoritet og
majoritet i utbredelsen av tiltak
Utbredelse av tiltak i ulike grupper
Både nasjonalt og internasjonalt er det gjennomført en del forskning
på utbredelse av ulike typer hjelpetiltak blant etniske minoriteter,
sammenliknet med utbredelse av tiltak i majoritetsbefolkningen.
Det er gjort en rekke undersøkelser i Norge av klientratene i barnevernet
for ulike etniske grupper og av hvilken type tiltak de får fra
barnevernet. I disse studiene skilles det gjerne mellom innvandrere
med og uten flyktningbakgrunn, og mellom førstegenerasjonsinnvandrere
og etterkommere. De som får hjelp deles ofte opp i
grupper etter hvilket land eller hvilken region de kommer fra. Noen
skiller også ut adopterte barn. Vi skal ikke gå dypt inn i denne
problematikken her, men bare kort referere noen av resultatene.
Hagen og Qureshi (Hagen and Quereshi 1996) finner at
innvandrerfamilier, spesielt pakistanske familier, i betydelig større
grad mottar hjelpetiltak i hjemmet enn andre grupper, mens
omsorgsovertakelse er mindre brukt overfor denne gruppen. Hagen og
Qureshi (1996:125) refererer de samme resultatene, men konkluderer
med at ”Vi mangler imidlertid kunnskap om hvorvidt disse tiltakene
har positiv effekt,…”.
Trygve Kalve (Kalve 1999) har i en rapport fra Statistisk sentralbyrå
analysert hyppigheten av ulike tiltak for forskjellige barnegrupper i
1996. Han finner store forskjeller. Det er første og fremst barn med
flyktningbakgrunn som er klart overrepresentert i barnevernstatistikken.
De mottar i betydelig større grad enn andre barn hjelpetiltak i
hjemmet, som støttekontakt, men de blir også oftere plassert i foster-
NIBR-rapport: 2007:10