leses her - Fritid For Alle

48
I tillegg har det vært gjort forsøk på utvikle et ”kulturogram” for å
systematisere aspekter ved innvandreres kulturelle særtrekk. Faren ved
et slikt kart er at familiens/barnets individuelle særtrekk og særtrekk
ved akkurat denne familiens/dette barnets forhold til omgivelsene, blir
tonet ned.
Økologiske perspektiver på sosialt arbeid blant innvandrere ser på
omgivelser og livssituasjon her og nå i det nye landet, men også der
vedkommende opprinnelig kommer fra. Økologiske tilnærminger
legger vekt på transaksjoner og tilpasninger. Transaksjonene mellom
folk og omgivelser fører til innvirkning, forming og endring av de
samme folkene og omgivelsene. Noen ganger skjer dette med positivt
utfall, andre ganger med negativt. Tilpasning er en aktiv prosess der
de involverte endrer seg selv, omgivelsene eller begge deler (Furuto
2004:22). Furuto hevder at innvandrerbarn og familiene deres er best
tjent med sosialarbeidere som kjenner hjemlandet deres, det vil si
tradisjoner og verdisett, familiedynamikk og samhandlingsmønstre,
men også politiske, økonomiske og sosiale forhold.
Fokus på klientenes sterke sider
I den engelskspråklige litteraturen, men også i den franske, er det
kommet flere bøker som vektlegger barnas evne til å klare seg også
når de har vokst opp under særdeles vanskelige forhold. Dette kalles
ofte ”strength approach” og omfatter også foreldrene. Behandlerens
oppgave her er å finne fram til, framheve, og ”pynte på” klientenes
sterke sider sånn at klienten selv gjør bruk av egne evner og
kunnskaper til å løse problemene sine. Her tenker man seg at folk
vokser i motgang. Den franske psykiateren Boris Cyrulnik kalte boka
si om emnet betegnende nok ”En vidunderlig ulykken” (Cyrulnik
2002). Det er innen denne tankegangen vi finner det engelske
uttrykket ”resilience”, som blir brukt i overført betydning som
”seighet”, ”motstandskraft”, ”evne til å hente seg inn” eller
”gjenfødelse fra lidelse”. Begrepet er blitt kritisert for å legge for lite
vekt på handling, individenes tiltak for å hanskes med erfaringene
sine. Det dreier seg mer om å utfordre ”the prediction of failure”, sier
Edmund W. Gordon (Gordon 1997).
Andre peker på begrepets samfunnsmessige innhold, og påpeker at
psykiatrisk hjelp må utfylles med hjelp til å løse familiens konkrete
materielle og sosiale problemer (McLoyd 1997). I 2005 kom det i
USA ut en håndbok i bruk av resilience-perspektivet innen
barnevernet på tvers av kulturer. Interessant nok, slår redaktøren av
boka fast at når det kommer til konkrete tiltak basert på dette
NIBR-rapport: 2007:10