leses her - Fritid For Alle

12
vestlige innvandrere. Foreløpig er det ikke gjort undersøkelser av
denne antakelsen.
Multisystemisk terapi (MST) retter seg mot ungdom med alvorlige
atferdsproblemer, og er særdeles intensiv. Metoden ser ut til å fungere
i ulike kulturelle kontekster, men det er gjennomført få evalueringer
av metoden brukt på etniske minoritetsbarn. Undersøkelser tyder på at
det kan ha positiv effekt at behandler og klient tilhører samme etniske
gruppe, men det er gjort lite for å undersøke hvorfor det er slik.
Linkarbeidere, hjemmekonsulenter eller naturlige hjelpere er tiltak
spesielt rettet inn på ikke-vestlige innvandrerfamilier med problemer,
og benyttes ikke bare i barnevernet. Linkarbeiderne fungerer som
brobyggere mellom innvandrerfamilien og majoritetssamfunnet.
Erfaringene med dette synes gode, men heller ikke her foreligger det
studier som gir rimelig sikre indikasjoner på virkningen.
Tiltak som innbærer plassering utenfor hjemmet består av fosterhjem,
barne- og ungdomshjem og bokollektiv. De fleste som skriver om
plassering utenfor hjemmet har som utgangspunkt at også barn av
ikke-vestlige innvandrere bør oppleve størst mulig grad av kontinuitet
i livet. Mens spørsmålet om etnisk matching drøftes i ulike deler av
barnevernets virkefelt, er det spesielt framtredende når temaet er
fosterhjemsplassering. Det foreligger foreløpig ingen studier som
følger fosterhjemsbarn over tid og som kan trekke noen konklusjon
om hvor viktig det er at fosterforeldre og biologiske foreldre har lik
eller lignende etnisk bakgrunn.
Etnisk matching kan være problematisk av flere praktiske årsaker. Det
er stor enighet i litteraturen om at fosterfamiliene må kjenne det
norske systemet og ha god forståelse for prinsippene i moderne
barnevern. Mange innvandregrupper er representert med et begrenset
antall familier og enda færre som er villige og godkjennbare som
fosterforeldre. I noen tilfeller vil de biologiske foreldrene være preget
av skamfølelse og derfor kvie seg for å benytte fosterfamilier fra
samme miljø. Såkalt ”kinship care” – plassering av barna hos
slektninger eller gode bekjente – oppfattes derimot ofte som mindre
belastende.
Det er få metodisk holdbare studier som sier noe om virkningen på
innvandrerbarn og -ungdom av å bli plassert på institusjon. Det hevdes
i deler av litteraturen at det er spesielt problematisk for innvandrerungdom
å bli plassert på institusjon, men det finnes ikke systematiske
studier som belegger antakelsen.
NIBR-rapport: 2007:10