leses her - Fritid For Alle

Det praktiske arbeidet ble i alt vesentlig utført av frivillige organisasjoner
som etter søknad mottok statlig støtte til arbeidet. Organisasjonene
arbeidet i noen grad ulikt. Deler av dette hang sammen med at
innsatsen i ulike organisasjoner ble konsentrert om ulike problemstillinger.
Men det synes også klart at tilnærmingsmåten til én og
samme problemstilling var ulike organisasjonene imellom. Det
metodiske i tilnærmingene er til dels svært vagt beskrevet, noe som
medfører vansker for en eventuell seinere replikasjon av tilnærmingsmåten.
11.3.9 Hvordan øke barnevernets legitimitet?
Det er grunn til å gå ut fra at andelen ikke-vestlige innvandrere som er
tilhengere av en relativt autoritær barneoppdragelse basert på
hierarkiske familiestrukturer, er større enn andelen norske ikkeinnvandrere
med lignende oppfatninger. Tilsvarende gjelder for
vekten man legger på familien/slekta sammenlignet med vekten man
legger på enkeltmedlemmene av slekt og familie. Ikke-vestlige
innvandrere kan betvile eller bestride grunnlaget for barnevernets
intervensjon fordi oppfatningene av barnets beste er andre enn de
norsk lovgivning bygger på. Bruk av fysisk avstraffelse som ledd i
barneoppdragelsen kan være et slikt eksempel. Legitimiteten i
barnevernets intervensjon kan også bestrides gjennom ulik
oppfastning av hva som tilhører den private og hva som tilhører den
offentlige sfæren.
Statens legitimitet i Norden og det øvrige Europa er lite omtvistet og
svært annerledes enn i ikke-vestlige land, der det å søke (eller å bli
tilbudt) hjelp fra staten vil kunne være en umulig tanke. Tilsvarende
bistand gis kanskje gjennom andre kanaler (storfamilie, klan og
samme kaste). På den annen side vil barnevernet sjelden være den
første delen av det offentlige velferdsapparatet innvandrerne blir kjent
med i Norge. De fleste har erfaringer med det offentlige gjennom
integreringsarbeid, helse og skole. Barnevernet har sammen med
enkelte andre tjenesteområder myndighet til bruk av tvang i spesielt
alvorlige tilfeller. Selv om adgangen til å bruke tvang er et redskap for
å beskytte barn, blir det ofte oppfattet negativt. Dette har barnevernet
erfaring fra også blant etniske nordmenn. Barnevernet har jobbet lenge
og mye for å bedre sitt ”image”. Erfaringer herfra, blant annet med å
vektlegge det barnevernet har å tilby, vil kunne være nyttig å bygge
videre på og bruke også i arbeidet med de ikke-vestlige innvandrerne.
I kunnskapsoversikten blir det flere steder (kapitlene 2, 3 og 6) belyst
hvordan vekslende fokus på kultur og individ får ulike følger. Et sterkt
NIBR-rapport: 2007:10
311