leses her - Fritid For Alle

En mye lest innføringsbok i antropologi og kulturforståelse, ikke
minst av norske studenter i flerkulturelt barnevern, legger vekt på det
subjektive og situasjonelle ved etnisitet (Eriksen 2006). Her er
etnisitet ”opplevde kulturforskjeller som gjøres relevante (trekkes inn)
i samhandling. En etnisk gruppe vedlikeholdes ved at disse
kulturforskjellene (i forhold til en annen gruppe) kontinuerlig gjøres
relevante” (Eriksen 2006:52)
De situasjonelle definisjonene ovenfor er ikke enerådende. Det finnes
også perspektiver der etnisitet behandles som en gitt størrelse, noe
som eksisterer ”i naturen, utenfor tiden” (Smith 1991:20). Synspunktet
– som gjerne kalles primordialisme – begrunnes ved å vise til hvor
levedyktige etniske grupper er trass i endringer i demografisk
sammensetning og noen av de kulturelle særtrekkene. Anthony Smith
er en av de forskerne som tilhører denne retningen, som blant annet
viser til forskning innen sosio-biologi (Smith 1991).
Det er typisk for den etniske gruppa at den har medlemmer som selv
oppfatter seg som en etnisk gruppe og at andre også gjør det. Dette
kjennetegnet ved en etnisk gruppe er forskerne enige om uavhengig av
om de ser på den etniske gruppa som gitt eller som situasjonsbetinget.
Etnisitetsbegrepet har blitt brukt i flere stater til å klassifisere innbyggerne.
Sovjetunionen hadde et system med over hundre offisielle
etniske grupper. Hvilken man tilhørte stod i id-papirene, en praksis
som er videreført i mange post-sovjetiske stater. I mange land brukes i
dag etnisitet som redskap for å klassifisere innvandrere. Hvordan det
gjøres i hvert enkelt land er verd å se nærmere på for den som skal
lese litteraturen om innvandring og integrasjon. Den praktiske bruken
av etnisitet skjer til tross for det situasjonelle synets dominans i
fagdebatten. Storbritannia har for eksempel et klassifikasjonssystem
med 16 kategorier av typen ”White British”, ”any other White
background”, ”Mixed White and Asian”, Asian-Bangladeshi” og så
videre. I faglitteraturen om britisk flerkulturelt barnevern støter man
ofte på det svært vidtfavnende begrepet ”black children”.
I USA opererer de med samlekategorier som White/Caucasian,
Hispanic, Black American og Native/Indian. Mange europeiske lesere
vil sannsynligvis stusse litt over at størsteparten av den USamerikanske
litteraturen om sosialt arbeid og barnevern behandler
svarte nord-amerikanere som en etnisk kategori selv om de har
forfedre som kom til landet for mange generasjoner siden, snakker
majoritetsspråket og er evangelisk kristne. Den franske antropologen
Emmanuel Todd viser hvordan ulike etniske grupper i USA ”slås
NIBR-rapport: 2007:10
37