leses her - Fritid For Alle

Like mangelfull er forskning om virkninger av tiltak for å hindre slike
former for praksis. Arbeid for å hindre og å forebygge tvangsgiftemål
og kjønnslemlestelse bygger ikke på evidensbasert kunnskap om
virkninger av ulike former for tiltak. De litteratursøk som her er
foretatt har ikke sporet et eneste eksempel på effektevaluering av
iverksatte (mot)tiltak. Intervensjonsmåter i de eksemplene på
prosesspreget evaluering vi har kommet over (for eksempel Lien
(2005) og Fangen (2002)) beskriver dessuten tiltak i svært generelle
vendinger. Megling i familien er som vi har sett benyttet av flere
organisasjoner i arbeid mot tvangsgifte, men av de beskrivelser som er
gitt er det tydelig at hovedtrekk i de framgangsmåter som er nyttet har
vært forskjellig fra en organisasjon til neste. Framgangsmåtene er
imidlertid vagt beskrevet, så vagt at det er vanskelig å få øye på det
trinnvise i arbeidet. Vi får altså ikke beskrivelser av metoder som kan
kopieres og senere etterprøves.
I forskningslitteraturen finner vi heller ikke referanser til studier som
har tatt opp utilsiktede effekter av strategier for intervensjonstiltak.
Implisitt i diskusjonen om ”konfronterende” versus ”rundt-grøtenstrategier”
ligger for eksempel antagelser om at valget av den ene eller
andre av disse hovedlinjene vil ha konsekvenser for hvilken grad av
legitimitet tiltaket vil kunne få i de aktuelle målgruppene (Fangen
2002). Phillips og Dutton (2004) peker på at en konfronterende
legalistisk linje med vekt på de strafferettslige sidene som utilsiktet
konsekvens kan medføre at problemet drives ”under jorda”, blir
vanskeligere å få øye på, men fortsetter som før i enda mer skjulte
former. En konfronterende legalistisk linje kan dessuten gi næring til
etno-kulturelle stereotypier, til demonisering av kulturelle minoriteter
og til åpen rasisme. Antagelser om slike utilsiktede konsekvenser
framsettes imidlertid nettopp som antagelser. Det føres ikke empirisk
belegg for at slike effekter har forekommet, og eventuelt i hvilket
omfang.
Fangen peker på at når man under handlingsplanen ville satse på flere
og ulike organisasjoner med ulikartede tilnærminger og virkemidler,
var dette delvis begrunnet med at man ønsket å nå et bredere spekter
av målgrupper enn det man antok man ville gjøre om innsatsen var
blitt konsentrert gjennom én eller et par organisasjoner. Bak dette
ligger en ikke uttalt antagelse om at innvandrergruppene (som
praktiserer arrangerte ekteskap/ tvangsekteskap) ikke er én, men flere
delpopulasjoner som bør (må) møtes med ulike tilnærminger og
virkemidler. Også dette framstår som en antagelse.
Det føres for det første ikke belegg for om, og på hvilke måter, de
aktuelle innvandrergruppene virkelig er forskjellige, og etter hvilke
NIBR-rapport: 2007:10
285