leses her - Fritid For Alle

122
ansatte i barnevernet. Basert på forfatterens mangeårige erfaring som
lege i primærhelsetjenesten for flyktninger og asylsøkere (Brunvatne,
Blystad et al. 2002).
Brunvatne henviser i stor grad til forskningsbasert kunnskap. Boka har
et eget kapittel om tolking. Kapitlet er kort, men gir en god oversikt
over særlig tekniske og praktiske aspekter ved det å bestille og bruke
tolk, sett fra tolkebrukerens side. Av særlig interesse kan nevnes
praktiske erfaringer med bruk av telefontolk og skjermtolk (ibid.:58–
59). Temaet kan være av relevans for barnevernet både i forhold til å
håndtere geografiske avstander, og fordi det har vist seg i visse tilfelle
å være en løsning der klienten/pasienten ikke ønsker en lokal tolk.
5.7.3 Om tolking sett fra klienters perspektiv
Galal, Lise Paulsen og Galal, Ehab (2002). Tolkning i socialpsykiatrien.
En kvalitativ undersøgelse af sindslidende med anden
etnisk baggrund og deres oplevelse og erfaring med brug af tolk.
Videnscenter for Socialpsykiatri, København.
Målet med rapporten er å skaffe tilveie dokumentasjon som kan bidra
til å utarbeide retningslinjer for bruk av tolk i sosialpsykiatrien.
Rapporten dokumenterer og diskuterer ulike erfaringer hos brukere av
denne tjenesten (Galal and Galal 2002).
Undersøkelsen er basert på kvalitative, semi-strukturerte intervju med
13 voksne brukere bosatt ulike steder i Danmark, som alle har
alvorlige sosiale og psykiske problemer. Utvalget er ikke ment å være
representativt i forhold til hele gruppen av brukere med flyktning-
eller innvandrerbakgrunn, men har en god spredning når det gjelder
kjønn, språk, sivilstatus og emigrasjonshistorie. I tillegg er rapporten
basert på sekundærdata i form av intervjuer med ansatte i sosialpsykiatrien
og kommunene. Forfatterne gjør ellers grundig rede for
metodisk fremgangsmåte, men det er en svakhet at sekundærmaterialet
ikke er beskrevet; blant annet opplysninger om antall
intervju mangler. Rapporten skiller ut tre områder for analyse:
Brukernes syn på organisatorisk kvalitet, faglig kvalitet og
kontekstuelle betingelser for tolkesamtalen.
Dette er den eneste undersøkelsen vi kjenner som konsentrerer seg om
de minoritetsspråkliges perspektiv (ved siden av Berg og Auestad
2006, der er imidlertid hoveddelen av empirien hentet fra de faglig
ansatte, se nedenfor). Av relevans for arbeid i barnevernet vil vi trekke
fram følgende poeng:
NIBR-rapport: 2007:10