leses her - Fritid For Alle

66
Seinere litteraturoversikter konkluderer likeledes. En oversikt over
psykososiale intervensjoner for etniske mindretall gjennomgår blant
annet forskningen på tiltak rettet mot ungdom (Miranda, Bernal et al.
2005). Nylig forskning på tiltak, blant annet evidens-baserte, viser at
afro- og latinamerikansk ungdom responderer på same måte som hvite
ungdommer. Oversikten har bare funnet én studie som viser at etnisk
mindretallsstatus fører til at ungdom responderer dårligere på
intervensjonen enn hvite.
Miranda et al legger til at det ikke er gjort undersøkelser som viser
hvilken effekt kulturtilpasning ville hatt. Spørsmålet står ubesvart,
konkluderer de. Likevel hevder de at kliniske argumenter finnes for at
sensitivitet overfor stridstemaer og bekymringer i en gitt gruppe er
nyttig. Det gjelder alle kulturelt distinkte grupper, ikke bare etnisk
definerte grupper, men også for eksempel bygdeungdom (Miranda,
Bernal et al. 2005).
Lista for når et tiltak skal betegnes “kulturelt tilpasset” (culturally
tailored) i USA legges ofte lavt. Intervensjon som går under
betegnelsen ”kulturelt tilpasset” har i praksis hatt svært ulike
utforminger, fra det å lage eget ”ethnic agency” forvaltet av den
etniske minoritetsgruppa og bemannet med folk fra denne gruppa, til
at man i den ordinære tjenesteytende institusjonen bevisst har
rekruttert (profesjonelle) medarbeidere med samme etniske bakgrunn
som den aktuelle målgruppen. Også det at man nytter tolketjenester
har kvalifisert for betegnelsen ”kulturelt tilpasset”. I et tilfelle blir
dette begrepet til og med nyttet når skriftlig materiale blir oversatt til
minoritetsgruppens morsmål. Lista legges altså noen ganger svært
lavt. Felles for alle disse ulike tilnærmingene er likevel at de alle tar
initiativ til bedret kommunikasjon mellom tjenesteyter og
tjenestemottaker og for noen at det også tas initiativ for økt kulturell
kompetanse hos medarbeidere.
2.5.7 Utilsiktede konsekvenser av fokus på etnisitet
og herkomstkultur
Den engelske forskningsoversikten ”Child Welfare Services for
Minority Ethnic Families” viser til at et fokus på etnisitet både har
positive og mer problematiske sider (Thoburn, Chand et al. 2005). Det
positive ved å fokusere på etnisitet, er at det gjør det mulig å utvikle
kultursensitive arbeidsmåter. På den annen side er det mange andre
trekk man bør være sensitiv overfor. I tillegg til etnisitet finnes jo
klasse, kjønn, alder utdanning. Som Goldstein formulerer det:
NIBR-rapport: 2007:10