leses her - Fritid For Alle

116
kan være vanskelig å holde de to yrkesrollene fra hverandre. Det
anbefales at myndigheten utformer retningslinjer på dette området.
Norge
Vi har ikke foretatt et systematisk søk her, men refererer to
publikasjoner som tar for seg i hvilken grad tolk benyttes, om man
bruker profesjonell tolk eller familiemedlem/venn, og noen tema
knyttet til helsearbeidernes syn på tolkebruk. Temaene er relevante for
barnevernet fordi de peker på at tolk i liten grad brukes i sosialt og
helsefaglig arbeid generelt.
Hanssen, Ingrid (2005) (3.utgave): Helsearbeid i et flerkulturelt
samfunn. Gyldendal akademisk
Boka er en lærebok for helsearbeidere, basert på forfatterens
doktoravhandling om sykepleie og etiske dilemmaer i flerkulturelle
sammenhenger, samt to tidligere lærebøker hun har skrevet innen
praksisfeltet (denne tittelen hører for øvrig like mye hjemme i neste
avsnitt som tar for seg litteratur om tolking og generell kulturforståelse).
Boka gir gode beskrivelser og diskusjoner av relasjonen mellom
helsearbeidere, pasienter og ikke minst pårørende. Forfatteren får frem
hvordan ulike strategier kan åpne opp eller lukke kommunikasjonsprosesser
og hvordan man kan sikre seg å forstå og blir forstått. Boka
har egne bolker om eldre pasienter (men ikke egen bolk om barn), og
innføringer om ulike religiøse gruppers referanseramme i forhold til
sentrale kroppslige og sykdomsrelaterte tema: Muslimske pasienter,
buddhistiske, hinduistiske, jødiske, lutherske og katolske, Jehovas
vitner og siste dagers hellige, og til slutt samiske pasienter (her er
kriteriet for omtale som gruppe etnisitet og ikke religiøsitet).
Temaet tolking behandles samlet i et forholdsvis kort avsnitt.
Forfatteren refererer imidlertid flere steder til sin egen dr. grad når det
gjelder bruk av tolk på sykehus. Her er det interessante funn, blant
annet viser hun hvordan intervjuer med norske sykepleiere tyder på at
”(…) de er smertefullt klar over at familietolkens oversettelser ofte
ikke holder mål” (Hanssen 2002). Like fullt benytter de seg av dem
(ibid.:107). Hun fremhever at ”Forskning viser at bruken av
profesjonelle tolker varierer sterkt fra sykehus til sykehus; det kan til
og med variere fra avdeling til avdeling (…)” (ibid.:106). I en annen
sammenheng peker hun på at det er flere internasjonale undersøkelser
som viser at ”(…) mange helsearbeidere synes å akseptere språkproblemer
som noe unngåelig, noe som gjør at de foretar seg lite for å
løse dem” (ibid.:60).
NIBR-rapport: 2007:10