leses her - Fritid For Alle

154
hager, førskoler) skal oppfylle visse fastlagte normer for forebyggende
helsetiltak, ernæring og foreldredeltakelse. Ettersom dårlig råd er mer
utbredt blant afro- og latinamerikanere, er disse gruppene overrepresentert
i Head Start. Tankegangen rundt Head Start er nokså parallell
til den vi kjenner fra Norge om spesielle tiltak for å sikre ikkevestlige
innvandrerfamilier et barnehagetilbud. Det blir forventet at
førskoletilbud øker språkkunnskapene og styrker assimilasjonen blant
etniske minoriteter.
En studie av Head Start blant latinamerikanere i USA tyder på at
programmet har positiv effekt på denne gruppa (Currie and Thomas
1999). Studien innledes med en grundig diskusjon av metode og
presentasjon av de valgene forskerne bak undersøkelsen har tatt. Blant
annet er det vanskelig å sammenligne Head Start-barn med barn som
ikke har deltatt i Head Start, også i de tilfeller der en rekke faktorer
som inntekt, foreldres utdanning og lignende er tatt med. Metodeproblemet
oppstår fordi Head Start er valgt av foreldrene (mødrene).
Dermed er det nærliggende å anta at informasjonsnivå, orienteringsvilje
og andre ikke-observerbare forhold varierer systematisk mellom
”ressurssvake” foreldre som sender barna på Head Start-tilbud og de
som ikke gjør det.
For å sammenligne ”lik type barn” valgte Currie og Thomas å se på
søskenpar, der den ene har vært med på Head Start og den andre ikke.
Her er det selvsagt en mulighet for at grunnen til at den ene ikke
hadde Head Start-barnehage skyldes at husholdningen hadde fått
bedre råd, moren var blitt gift/samboer i mellomtida eller annet som
kan tenkes å ha effekt på de forholdene undersøkelsen måler. Dette tar
Currie og Thomas med i betraktningen.
De som er med i undersøkelsen, er førskolebarn på fem år eller eldre
av latinamerikanske mødre. Så å si alle barna er født i USA. Slik sett
er ikke utvalget representativt for alle latinamerikanske barn i USA.
Barna ble målt med tre vanlige, kognitive tester i språk, matematikk
og lesing. Hovedfunnene er for det første at barn med latinamerikanske
mødre født i USA har betydelige fordeler av å være med på
Head Start sammenlignet med tilsvarende barn med en annen eller
ingen førskole. For det andre, har programmet liten effekt på barn med
latinamerikanske mødre født utenfor USA, bortsett fra hva engelskkunnskaper
angår for de barna som har mødre som for det meste
snakker spansk. For det tredje viser det seg at det er store forskjeller
mellom ulike spansk-talende nasjonaliteter når det gjelder effekt av
programmet. Barn med meksikansk bakgrunn får mye mer ut av Head
Start enn hva barn med puertoricansk mor gjør. Currie og Thomas har
undersøkt Head Starts effekt på ”hvite” tidligere, og funnet at
NIBR-rapport: 2007:10