leses her - Fritid For Alle

forsøkskommuner/-bydeler. To av disse forsøksbydelene har stort
innslag av innvandere fra ikke-vestlige land. Det gjelder Spånga/
Tensta i Stockholm og Gunnared bydel i Göteborg
Bodil Rasmusson (2004) påpeker i sin evaluering at BBIC i sine
spørsmål nedfelt i formularene ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til
mangfoldet i et flerkulturelt samfunn. Dette gjelder i særdeleshet de
aspektene som vedrører identitet. Her baserer hun seg på Garrett
(1999). Rasmusson peker på at sosialarbeideren får en utfordring i å
beskrive innholdet i/betydningen av de ulike punktene i formularene.
Hun viser til ”å klare seg selv” som et eksempel. Her vil forventningene
variere mellom familier ut fra vektlegging av individ versus
gruppe/familie (Rasmusson 2004).
Studie: Flerkulturell vurdering av foreldre-barnsamspill –
Parent-Child Observation Guide
Parent-Child Observation Guide (PCOG) er en standardisert observasjons-
og vurderingsmetode basert på videoopptak. Gjennom en studie
av samordning av relevante tjenester for utsatte småbarnsfamilier ble
PCOG revidert med sikte på å gjøre den kultursensitiv.
”Starting early, starting smart” (SESS) er en undersøkelse av effektene
av å integrere rusmiddelsektoren og den psykiske helsetjenesten i
familienes lokale helsetjenestetilbud og i programmer for små barn.
SESS bestod av tolv programmer i USA, i flere regioner og blant flere
etniske grupper. SESS er blitt undersøkt av en forskergruppe
(Bernstein 2005). Undersøkelsen baserer seg på 683 familier fra sju
programmer rettet inn på små barn (3-6 år). Familiene har ulik etnisk
bakgrunn. De er kinesiske innvandrere, spansktalende latinamerikanere,
nordamerikanske indianere, afro-amerikanere og rurale angloamerikanere.
Forskerteamet ville bruke PCOG, men samtidig ta
hensyn til særtrekk ved forholdet foreldre – barn innad i de ulike,
etniske gruppene undersøkelsen omfattet. Spørsmålet de stilte var:
How can parent-child interaction be assessed in a way
that is rigorous enough to be used for cross-site research
purposes but that is also culturally appropriate?
Bernstein et al avviser den rene universalistiske framgangsmåten, der
de grunnleggende aspektene ved foreldre-barnforholdet ses på som så
like på tvers av kulturer at avvikelser kan måles ved hjelp av standardiserte
instrumenter og protokoller. Slike fullstendig standardiserte
opplegg kritiseres for ikke å ta hensyn til at én og samme atferd kan ha
ulik betydning i ulike settinger. I verste fall kan man ende opp med å
klassifisere en type interaksjon mellom foreldre og barn som uheldig
NIBR-rapport: 2007:10
203