leses her - Fritid For Alle

nelsen er at det er vanskelig for dem å opprettholde kontakt med
familien og egen etnisk gruppe.
Det er imidlertid ikke lett å finne noen systematiske studier som viser
at institusjonsopphold er særlig problematisk for denne gruppen. Mye
av litteraturen synes å være basert på hva praktikere selv har erfart i
sitt arbeid.
En norsk studie undersøker om plassering på institusjon betyr brudd i
forholdet mellom barn/ungdom og familie. Institusjonsopphold innebar
for en del ungdommer brudd meg familien, av svært ulike grunner.
Men for de fleste ble kontakten gjenopprettet senere. Denne studien er
imidlertid basert på et for lite materiale til at det er mulig å generalisere
resultatene.
Studier både i Norge, Danmark og Nederland konkluderer med at
forholdet mellom innvandrerforeldre og barneverninstitusjon ofte er
vanskelig, først og fremst pga kulturbetingede forskjeller i synet på
barneoppdragelse og autoritet. Foreldrene synes det er viktig med
kulturell kontinuitet, og en del foreldre er kritiske til institusjonen der
barnet er plassert. Disse studiene er basert på et lite empirisk
materiale, og vi har ikke sett undersøkelser som sammenlikner
innvandrerforeldres erfaringer og holdninger med tilsvarende blant
foreldre fra den etniske majoriteten.
Det er gjennomført enkelte undersøkelser av hva ungdommer som
selv har opplevd institusjonsopphold mener om oppholdet. Undersøkelsene
viser at ungdommene selv ofte er ganske fornøyd med
oppholdet på institusjon, men disse studiene er beheftet med
metodiske problemer som gjør det vanskelig å trekke sikre slutninger.
Tilfredshet med institusjonsoppholdet er dessuten et mål som bare i
begrenset grad sier noe om (den mer langsiktige) effekten av slike
opphold. Det er i liten grad gjennomført studier av hvordan det går
med barna/ungdommene etter institusjonsoppholdet.
I litteraturen synes det å være en viss uenighet mellom forfattere som
mener at institusjonsplassering ikke bør benyttes for ungdommer med
etnisk minoritetsbakgrunn og forfattere som mener at en ikke bør
bruke spesielle metoder for etniske minoriteter. De som mener at
institusjoner ikke bør brukes, hevder at de tar for lite hensyn til
ungdommenes behov for kontinuitet i livet. En mulig måte å få mer
kulturtilpassede institusjoner på, er å ha ansatte med samme etniske
bakgrunn som ungdommene. I den eneste undersøkelsen hvor dette
var tema, peker det seg ikke ut som viktig. Men denne studien er
utformet på en måte som gjør at det ikke er mulig å trekke noen sikre
slutninger.
NIBR-rapport: 2007:10
197