leses her - Fritid For Alle

288
For å holde oss til metoder, tiltak og programmer innen barnevern, har
studier vist at for eksempel fosterfamilieordninger basert på prinsippene
fra det nord-amerikanske PRIDE-programmet har innebygd en
rekke forutsetninger og har en forhistorie som ikke er til stede i andre
land, som for eksempel Russland. En evaluering av et fosterhjemsprosjekt
i Murmansk-regionen illustrerer dette poenget. Studien viste
at PRIDE-programmet der produserte fosterfamilier som lignet
adoptivfamilier (Holm-Hansen, Feiring et al. 2005). Fosterbarna ble
ikke tatt ut av problematiske familier for midlertidig plassering, men
fra barnehjem til fosterforeldre som tok sikte på å beholde dem
gjennom hele barndommen. I tillegg hadde de store problemer med å
godta at barna skulle få treffe de biologiske foreldrene. Dette var ikke
fosterfamilier etter PRIDEs oppskrift, men det var et svar på
utfordringene i Russland på 1990-tallet. De institusjonelle og sosioøkonomiske
realitetene i Russland var annerledes enn i de landene der
PRIDE ble utviklet (Holm-Hansen, Kristofersen et al. 2003).
9.2 Policy learning
Det har etter hvert utviklet seg en nokså omfattende samfunnsvitenskapelig
litteratur om overføring av ideer, metoder, tiltak, programmer
og virkemidler fra ett land til et annet. Fenomenet kalles gjerne policy
learning, policy diffusion eller policy transfer. To statsvitere,
Dolowitz og Marsh, har utpekt tre hovedårsaker til at overføring av
politikkvirkemidler ikke lykkes. Den første årsaken er at ”låneren” har
mangelfull kunnskap om ”utlånerlandet”. Lånerlandet vet ikke hvilke
andre forhold i opprinnelseslandet enn virkemiddelet som gjorde at
problemet ble redusert. Den andre årsaken er at bare virkemiddelet,
men ikke de avgjørende institusjonelle elementene som gjorde det til
en suksess i opprinnelandet, er overført. Den tredje årsaken er at det
blir lagt for liten vekt på å analysere forskjellene mellom den økonomiske,
sosiale, politiske og ideologiske konteksten i opprinnelsesland
og mottakerland (Dolowitz and Marsh 2000). Dette er relevant innsikt,
som har gyldighet også for overføring av barnevernsprogrammer.
9.3 Kontekstens betydning – en sjekkliste
Når man overfører et program eller virkemiddel, bør man derfor stille
seg noen spørsmål om konteksten der programmet/virkemiddelet
oppstod. Tilsvarende spørsmål bør stilles om konteksten som programmet
skal overføres til. Man bør rett og slett foreta en sammenlignende
analyse.
NIBR-rapport: 2007:10