leses her - Fritid For Alle

Læreprocessers oppgave var å bidra til et bedre klassemiljø utenom
klasserommet. I følge boken lyktes prosjektet rent skolefaglig, men
noen av de unge følte seg stigmatisert og marginalisert, bl.a. fordi
problemklassen utelukkende bestod av ”utlendinger” (Langager og
Skov 2004:116).
Siste kapittel i boka oppsummerer de unges skjebne noen år etter at de
fleste prosjektene var ferdige. Det går stort sett bra med de fleste
ungdommene som har vært med i prosjektene, særlig med jentene.
Men Langager og Skov er edruelige i sin konklusjon: ”Det er dog
vanskelig at vurdere, hvorvidt det især er Vilde Læreprocessers
indsats, der har betydet en egentlig forskel, eller om de unge pigers
kurs ville blevet mer eller mindre som den er under alle omstændigheder”
(Langager og Skov 2004:156).
Som tidligere nevnt har rapportene som her er referert i svært liten
grad fokus på problemstillinger knyttet til etniske aspekter ved de
prosjektene som er satt i gang innenfor rammen av Vilde Læreprocesser.
De konkrete metodene som er benyttet i prosjektene er
ganske overfladisk gjort rede for i rapportene, noe som innebærer at
det er begrensede muligheter for å gjenta prosjektene på basis av det
publiserte materialet.
Flerkulturelt ungdomsarbeid (Sveits)
Sveits er et av de landene i Europa som har størst innvandrerandel.
Den sveitsiske ungdomskommisjonen ba i 2002 et forskerteam om å
skrive en rapport om flerkulturelt ungdomsarbeid/åpent miljøarbeid
(travail en milieu ouvert/offene Jugendarbeit) i landet. Åpent miljøarbeid
bant unge omfatter aktiviteter som ikke dekkes av det
organiserte ungdomsarbeidet (musikkskoler, idrett, speider). Formålet
med denne typen arbeid er å hjelpe ungdommene til å ”finne sin plass
fellesskapet”.
Forskerne (to etnologer og én statsviter) ble bedt om i redegjøre for
hva som blir gjort per i dag og å peke på ”hvilke sterke sider ved
ungdomsarbeidet og de utenlandske ungdommene selv som ikke blir
tatt i bruk eller blir tatt i bruk for lite” (Dahinden 2002). Oppdraget
innebar at forskere satt opp en oversikt over alle former for ”sosiokulturelt
arbeid blant unge med utenlandsk opphav” og påpekte sterke
og svake sider ved disse. Studien blir presentert nokså grundig her
fordi den inneholder noen konklusjoner omkring bruken av etnisitet
og kulturkompetanse i arbeidet blant ungdom som har stor relevans i
forhold til diskusjonene i denne kunnskapsoppsummeringen.
NIBR-rapport: 2007:10
249