leses her - Fritid For Alle

Det har generelt vært lite forskningsinteresse eller annen type
litteraturproduksjon i Danmark omkring tolking for innvandrere og
flyktninger. Forfatterne mener dette har sammenheng med feltets lave
status kombinert med en holdning hvor man ser behovet for tolkning
som noe midlertidig, hvor behovet vil forsvinne når innvandrere og
flyktninger blir integrert. Dette er imidlertid langt fra virkeligheten.
Spesielt når det gjelder personer som sliter sosialt og psykisk, vil
evnen til innlæring av et nytt språk være redusert. Det området hvor
man har tatt tolking mest alvorlig, er i terapeutisk behandling. Dette
mener Galal og Galal henger sammen med at samtaleterapi fordrer en
bevissthet om nettopp språkets betydning.
Analysen viser at det er et stort sprik mellom hvordan brukerne
bedømmer kvaliteten på den tolkingen som utføres og hvordan
medarbeidere i kommunene og i sosialpsykiatrien oppfatter
kvaliteten. 18 Brukerne oppfatter i stor grad tolkenes kvalifikasjoner
som svært dårlige. Det gjelder både språkkunnskaper, overholdelse av
taushetsplikten og tolkens personlige fremtreden. Alle brukerne har
også opplevd at deres ønske om profesjonell tolk har blitt avvist.
Mange har brukt familiemedlemmer eller venner som tolk. Forfatterne
forklarer spriket mellom brukernes oppfatning og de ansattes
oppfatning som et resultat av flere forhold: Brukere blir sjelden spurt
om sin tilfredshet med tolkingen og brukere formidler i svært liten
grad negative tolkeerfaringer til personalet. De ber heller ikke om å få
en annen tolk. Brukerne reiser heller ikke spørsmålet om personalets
ansvar for å bestille tilfredsstillende tolker og sørge for å bruke tolken
riktig underveis i samtalen.
Forfatternes konklusjon er at tolkning i sosialpsykiatrien i Danmark
ligger langt under de kvalitetskrav ”(…) som burde følge av
sosialpsykiatriens eget verdigrunnlag” (ibid.:8). Rapporten formulerer
en rekke retningslinjer for hvordan bruken av tolk kan forbedres.
Berg, Elin og Audestad, Ragnhild (2006): Rusmiddelbehandling og
skam. Rusmiddelbrukere med etnisk minoritetsbakgrunn og deres
møte med behandlingssystemet. Oslo kommune, Rusmiddeletatens
kompetansesenter.
Studien er en kartlegging av problemstillinger i tilnærmingen til og
behandlingen av rusmisbrukere med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er
benyttet statistisk materiale, samt fokusgruppeintervju med i alt 33
18 Her baserer forfatterne seg på en spørreundersøkelse foretatt av
Kommunernes Landsforening: Kommunernes Landsforening,
Integrationskontoret: Spørgeundersøgelse af kommunernes brug af tolke.
April 2001.
NIBR-rapport: 2007:10
123