leses her - Fritid For Alle

198
De som hevder at det i all hovedsak ikke bør benyttes andre metoder i
barnevernsarbeidet med etniske minoriteter enn med andre barn og
unge, bygger på undersøkelser som viser at de unge selv synes det er
viktig å bli møtt som individer, og ikke som representanter for en
kultur (Hannemann, Pihl Hansen et al. 2005; UFC 2005). Disse
forfatterne hevder at for sterkt fokus på kultur kan bidra til at
hjelperne ikke ser individene – barna og foreldrene – og deres
spesielle problemer. Dette betyr ikke at ikke institusjonen skal ta
hensyn til og vise interesse for kulturspesifikke forhold, men det
viktigste vil være fokuset på det enkelte barns situasjon.
Noen undersøkelser fra USA evaluerer ulike tiltak for å bedre minoritetsungdommenes
selvbilde, og deres muligheter for å klare seg etter
at institusjonsoppholdet er avsluttet. Det er bl.a. gjort forsøk med ulike
typer ”rollemodeller” for innvandrerungdom i institusjon. Det ser ut til
at ungdommene selv setter pris på slike tiltak, og at deres selvbilde
bedres, men det er ikke gjort studier av de mer langsiktige effektene
av slike tiltak.
6.5 Tiltak for å øke kompetansen i
flerkulturelt barnevern
Mye av litteraturen om flerkulturelt barnevern dreier seg om hvordan
barnevern- og sosialarbeidere kan få en kompetanse som setter dem i
stand til å møte sine minoritetsetniske klienter på en god måte. Dette
dreier seg dels om å bedre barnevernets kulturkompetanse, og dels om
å gjøre barnevernet med kultursensitivt. Som vi drøftet i kapittel 2,
kan vi litt forenklet si at kulturkompetanse knytter seg til den enkeltes
kunnskap om ulike kulturers særtrekk. Kultursensitivitet dreier seg om
ansattes evne til å kunne stille de riktige spørsmålene, og hans eller
hennes åpenhet i forhold til å møte nye tanker og holdninger. I
litteraturen benyttes begrepene ofte litt om hverandre.
I denne delen av kapitlet skal vi se nærmere på noen elementer i det
som kan forstås som kulturkompetanse og kultursensitivitet. For det
første tar vi kort for oss litteratur som dreier seg om barnevernarbeiderens
etnisitet. Har etnisk tilhørighet betydning for hvordan
barnevernarbeideren vurderer situasjoner med mulig omsorgssvikt?
Bør hjelperen og den hjelpetrengende ha samme etniske bakgrunn?
Vi trekker også frem litteratur som dreier seg om erfaringer med ulike
tiltak og program som har som mål å gi et mer kultursensitivt eller
kulturkompetent barnevern.
NIBR-rapport: 2007:10