leses her - Fritid For Alle

eller ”the problem-organising system, som forfatterne kaller det med
en referanse til Anderson og Goolishian (1988). Nora Sveaas og Sissel
Reichelt har undersøkt prosjektet (Sveaas and Reichelt 2001; Sveaas
and Reichelt 2001c). Studiene har relevans for flerkulturelt barnevern
fordi de fokuserer på møtet mellom det offentlige og innvandreren (i
dette tilfellet flyktningen med psykiske problemer). Ett av de
aspektene forfatterne (2001) legger vekt på, er klientens motivasjon
for behandling. De foretar en tredeling i 1) ”relational”, der familien
selv ber om hjelp, 2) ”unfocused”, der familien er blitt henvist uten å
ha uttrykt noe ønske om det, og 3) ”the fixed solution”, der familien
ser etter en løsning på et problem som ikke er av terapeutisk karakter.
Artikkelen til Sveaas og Reichelt (2001) er ikke en undersøkelse som
sier noe om effekter, men den viser gjennom små case de ulike hovedtypene
motivasjon familiene har. De drøfter i den forbindelse måter å
møte disse familiene på. Forfatternes grep er å anlegge et analytisk
perspektiv på erfaringene de har høstet gjennom prosjektet.
De anbefaler at behandleren tar utgangspunkt i en ”non-expert position”
ettersom den transkulturelle konteksten gjør at behandleren har
begrenset innsikt i bakgrunnen til innvandreren/flyktningen.
I de tidlige samtalene med familiene har det vist seg nyttig å spørre
dem hvordan de ville ha forsøkt å løse problemene om de fremdeles
befant seg i det gamle hjemlandet. Dette ga ideer og metaforer som
kunne brukes i det videre arbeidet.
Det å holde fokus i samtaler om innfløkte forhold som er vanskelige å
snakke om og som i tillegg gjerne går via tolk, er en veritabel utfordring.
Sveaas og Reichelt anbefaler å tegne enkle figurer og kart på et
ark. Det er nyttig for å skape et felles fokus, og det bidrar til å strukturere
samtalen.
Den andre artikkelen av Sveaas og Reichelt om det samme prosjektet
er lagt mer opp som en undersøkelse (Sveaas and Reichelt 2001b).
Det som undersøkes er mulige virkninger av å la de som henviser
flyktninger til psykolog, delta i de første intervjuene. Noen av
observasjonene og funnene i denne studien har relevans for
flerkulturelt barnevern. Forfatterne anser møtene og samtalene med
flyktningene som samtaler, der målet er å synliggjøre og kartlegge
ulikheter i perspektiver for så å jobbe fram mot en gjensidig forståelse.
Også ”de norske” synspunktene og perspektivene skulle gjøres
eksplisitt rede for. Ofte er det ulike synspunkter i hjelperens nettverk.
Det gir anledning til å diskutere ulike valgmuligheter og løsninger.
Med andre ord, profesjonsbaserte og kulturelle verdier og
NIBR-rapport: 2007:10
213